
Heisann heisann alle sammen, da var vi klare for en ny episode her på NorskPrat.
Jeg har dessverre ikke fått lagt ut så mye den siste perioden, jeg beklager, men jeg har ikke vært uten arbeid. Jeg jobber nå med et nytt og spennende prosjekt som jeg snart kommer til å annonsere for dere som lytter til denne podcasten. Jeg tror det kan være til nytte for dere. Men det er en liten cliffhanger enn så lenge.
Jeg håper det går bra? Hvordan går det? Har du gjort noe spennende siden sist episode?
Jeg er i Norge nå. Jeg måtte egentlig til Norge, fordi jeg drar ikke til Norge i november hvis ikke jeg må, og grunnen til at jeg måtte, i gåseøyne, dra til Norge nå, det er en litt fin grunn, og det er at nevøen min skulle døpes. Jeg har en nevø nå på 6 måneder, så han er en liten tjukkas, skikkelig koselig gutt, og jeg tror kanskje familien min ikke hadde latt meg komme tilbake til Norge hvis ikke jeg møtte opp på dåp. Så selvfølgelig, det må man jo møte opp på, så da tenkte jeg, ok, jeg kan jo være i Norge en liten to uker før jeg drar tilbake til Spania, selv til tross for at det er november. Så da får jeg i hvert fall møtt familie og venner før jeg da drar tilbake, og det er veldig hyggelig.
Og med det i tankene så vil jeg kanskje, ja, jeg har tenkt litt på forskjellene da, mellom Norge og Spania. Jeg har allerede en episode om de første inntrykkene jeg hadde, etter å ha flyttet til Spania, men da hadde jeg ikke bodd i Spania veldig lenge. Nå har jeg jo bodd i Spania litt lenger, så da har jeg kanskje fått et litt mer voksent, eller modent syn på disse hovedforskjellene, så jeg skal snakke litt om dette.
Og for dere som kjenner meg, dere vet jo at jeg er glad i å trene, så dette er jo noe jeg gjør også i Spania. Nå er det mer løping, jeg trener også på treningssenteret, men jeg liker kanskje mer å løpe i denne perioden, og når jeg kom til november i Norge nå, da forstod jeg hvorfor jeg foretrekker kanskje å bo i et land som Spania.
Og når jeg sier Spania, da mener jeg Kanariøyene. Og jeg vet jo selvfølgelig at det er store forskjeller i Spania, så en liten disclaimer bare, hvis du er spanjol og hører på alt jeg har å si om Spania, og du kanskje ikke er helt enig, da mener jeg Spania som i Kanariøyene. Så fortvil ikke, jeg vet at det er annerledes i for eksempel nord i Spania enn det er sør i Spania, og så er det enda mer annerledes i nord i Spania i forhold til Kanariøyene.
Så når det er sagt, vi går inn på tema for i dag, trening. Først og fremst vil jeg snakke om intimsonen. Så en intimsone er denne sonen man er komfortabel med at andre personer, altså under covid da, covid-19, da snakket vi om at vi må ha minst en meter avstand til hverandre, også kalt meteren. Og det er jo en liten spøk, kanskje, vi tullet litt med det, fordi i Norge har vi jo, den sosiale normen er jo at man har god avstand til hverandre, fordi vi har ganske stor intimsone. Så spøken er jo at det egentlig ikke var noen stor forskjell mellom før og etter covid-19 i Norge, fordi vi hadde allerede en god meter fra hverandre mens vi pratet med hverandre, så det gikk jo fint.
I Spania derimot, der tror jeg det var litt mer problematisk, fordi det er morsomt når jeg ser på noen prate med hverandre, det er veldig hyggelig egentlig å se det her, fordi når de prater med hverandre, det ser jo ut som de prater på hverandre. Altså, de gestikulerer, de bruker hendene over hverandre, og de er liksom nesten helt ansikt til ansikt når de prater. Og det er jo noe i Norge som selv med mine beste venner at det er alt for nærme. Så det er kanskje noe jeg har merka mest. Når noen prater med meg som kommer fra Spania, eller Las Palmas, eller fra Kanariøyene, når de prater med meg, så er de veldig nærme. Det er jo hyggelig, men det er sånn, oi, ok, her merker jeg at det er en liten kulturell forskjell. Og det er jo noe jeg bare må bli vant med. Jeg har jo valgt å flytte til et annet land, så jeg respekterer jo det, men ja, det er en forskjell. Jeg vet ikke om jeg liker det, eller misliker det enda. Ja, det er… Det er en annen måte å kommunisere på.
Derimot, på treningssenteret, der har jeg litt problemer med å integrere meg selv, fordi der er det også veldig liten intimsone. I Norge er kanskje intimsonen på treningssenteret aller størst. Den er kjempestor. Hvis det er tre benker, for eksempel, ved siden av hverandre, så tar man den benken som er lengst unna noen. I Spania er det ikke så viktig, det er ikke så nøye. For eksempel hvis en trener og er veldig nærme benken, da tenker jeg at den benken der er opptatt selv om de ikke bruker benken. Hvis ikke jeg kan flytte benken et annet sted. I Spania, nei, da kan man bruke den. Og det er noe jeg har hatt litt problemer med. For eksempel hvis jeg har vært på benken og trent, så kommer det noen som er veldig, veldig, veldig nærme. Så hvis jeg mister vekten i bakken, så kommer den å falle på tåa til denne personen som er alt for nærme. Så det har vært sånn, ja, dette liker jeg ikke, skal være helt ærlig. Men jeg forstår det, det er annerledes, men når det er snakk om sikkerhet, da, der tror jeg vi kan ta en internasjonal grense. Men uansett, jeg skal ikke gå rundt og klage på spansk kultur når jeg valgte å flytte til Spania selv. Jeg har en venn fra litt mer nord i Spania som fortalte meg at det ikke er sånn i hele Spania. Så det er godt å høre at det er litt forskjeller i landet også.
Løping
I Norge, jeg kom til Oslo igjen, og jeg fikk et lite kultursjokk. Fordi wow, det er mange som løper i Norge, til tross for at det er i november. I Las Palmas er det jo også folk som løper, men kanskje ikke like mange per person som bor der. Las Palmas er litt mindre enn Oslo, da. Det skal sies. Så intimsone Norge vs. Spania, da gir jeg Norge 1-0. Men når det kommer til løping, der skal jeg gi et poeng til Spania, for det er mye lettere å få løpepartnere i Spania. Og dette er jo litt åpenbart, for her snakker vi om den sosiale kulturen som Spania er mye flinkere på enn det vi er i Norge.
Og det jeg mener da er at jeg gikk ned for å spille sandvolleyball, og da er det bare å bli venner med de som spiller sandvolley og spørre om man kan bli med, veldig enkelt. I Norge hadde det vært litt rart, kanskje, å bare gå til noen tilfeldige og spørre om du kan bli med og spille volleyball med dem. Så ja, der var det en person som brått ble en god venn etter hvert, Dinesh, som tydeligvis løp. Og jeg spurte, ei, løper du med noen? Ja, det gjør han. Det er en liten løpeklubb, og vips, så er man med i den gjengen. Og det er jo kjempehyggelig. Det er løpeklubber i Norge, så bare det jeg har sagt. Så hvis du vil løpe med folk i Norge, er det mulig.
Jeg har vært med på en typ løpeklubb, den heter Runs and Buns, det har vært veldig hyggelig, men det har bare vært igjennom en venn av en venn, og de er spanjoler, så det er litt morsomt. Eneste løpeklubben jeg har vært med i Oslo, det er med spanjoler, så de er litt flinkere på dette samholdet, så de er litt flinkere på å finne på ting sammen. Etter løpingen så er det kaffe, og denne kaféen var gjerne halve dagen i Norge. Hvis man tar en kaffe, så tar man en kaffe, og så er man ferdig. Så dette er jo en ganske stor forskjell. Der vet jeg ikke hva jeg skal gi, om det er et pluss til Spania eller et pluss til Norge. Fordi noen ganger er det deilig å bare ta en kaffe og gå. På den andre siden er det veldig hyggelig å snakke og ikke stresse og føle at man må ha ting å gjøre. Så kanskje et halvt poeng til Spania på denne fronten. Fordi vi løper vanligvis på lørdag, så har vi den kaffen sammen, og da pleier jeg jo ikke å måtte ha så mye å gjøre. Så nå er det et poeng til Spania for løpekulturen, og et halvt poeng til Spania for kafékultur. Så da er vi oppe i, hva blir det da? 1 Norge, 1,5 Spania.
Ja, trening ute. Der vinner Spania 100%. Vi trener også ute i Norge, men ikke styrke. Vi trener jo løping ute hvis ikke det er kjempedårlig vær. Det er ofte dårlig vær i november, og desember kan være litt hard å trene ute, fordi da kan det komme litt is også. I Spania er det jo fint vær nesten hele tiden, eller på Kanariøyene i hvert fall. Da er det jo greit vær å løpe ute nesten hele tiden. Og på Las Palmas er det mange sånne ute arenaer, altså calisthenicsparker. Så bare i Las Palmas er det tre eller fire. Jeg tror de bygger en ny en også. Og det er ikke så mange som bor der. Jeg tror det er rundt 300–400 000 som bor i Las Palmas. Så vi har jo også calisthenicsparker i Norge. Men ja, det er ikke noe som blir brukt så ofte, fordi det er ofte kaldt på kveldene eller på morgenene, og så jobber folk på dagen. Så da drar vi og trener i gymmen. Så det å kunne trene ute er definitivt kjempefint. Så da er vi oppe i 2,5 poeng til Spania, mot 1 poeng til Norge.
Hva mer? Å hilse i Norge? Hilser vi med kanskje et nikk, mens i Spania er det to kyss på ansiktet. Så det er jo definitivt noe å bli vant med. Jeg har brukt lang tid på å forstå hvor skal jeg gå først, er det høyre eller er det venstre, og jeg glemmer det hele tiden, så det blir bare en kleint situasjon. Jeg begynner å bli litt bedre på det nå, men det er sånne ting som er veldig vanskelig. Det er koselig, så jeg vil gi Spania kanskje et halvt poeng her. 3-1 til Spania.
Støynivå?
Ja, det er mer støy i Spania. Derfor er det litt deilig å komme tilbake til Norge med jevne mellomrom. Fordi, ja, hvis man tar kollektiv på bussen for eksempel, så er det ofte en person som sitter og prater veldig høyt i telefonen, gjerne med høyttaler på. I Norge hvis det skjer, da er det unntaket. Så hvis du hører på denne podcasten og er denne personen som ikke tenker over at det er litt ugreit i Norge å snakke telefonen kjempehøyt på kollektiv, på bussen, på toget, da vet du det nå. De som sitter ved siden av deg, de er veldig irriterte, men kommer kanskje ikke til å si ifra. De kommer til å gi deg noen blikk. Og dette er jo disse sosiale normene som man må vite om. Så det er jo helt forståelig at man ikke vet dette før man flytter til et land hvor normene er annerledes. Men nå vet du det: Hvis du snakker høyt i telefonen i Norge, det er ikke bra kultur. Det blir sett litt ned på, så ikke gjør det.
I Spania selvfølgelig er det litt annerledes. Jeg vet ikke hva jeg synes, om det er fint eller ikke. Det er jo fint å kunne prate litt uten å tenke så mye, men det er også fint å kunne sitte i stillhet på bussen. Jeg tror her skal jeg kanskje være litt norsk og gi det et halvt poeng til Norge. Men ja, for meg er det ikke så farlig.
Hei hei, stopp en halv. Dette her, nå lyver jeg. Dette er jo ikke sant. Så her må jeg faktisk skyte inn litt, fordi jeg hadde en situasjon i Spania. Jeg skulle ta bussen rundt hele øya med broren min. Han kom på besøk. Og da var det ei dame som pratet og pratet og pratet og pratet veldig høyt rett ved siden av oss. Hele bussen var egentlig ganske stille. Men hun var den eneste som pratet veldig høyt i den telefonen. Og det var så irriterende. Så klart poeng til Norge her. Så da er vi oppe i 3-2 til Spania.
Ja, punktlighet. Dette er jo noe jeg ofte blir spurt om. Hvis du skal være med noen venner for eksempel, og de sier at du vil møtes klokka fire, er det da klokka fire? Eller blir man heller klokka en halvtime senere, en time senere? Jeg har faktisk ikke merket noe til det. Så klokka fire kan bety fire, eller ti over fire. Så denne synes jeg kanskje er litt overdreven. Men det kan hende jeg bare har møtt folk som er litt mer punktlige. Dette er jo generalisering, ikke sant? Så vi har jo forskjellige folk i Spania også, som kanskje er litt mer like folk i Norge. Og så har vi jo folk i Norge som er litt mer like den stereotypen spanjoler. Så jeg har ikke merket så mye til det.
Klær og temperatur
Ja, den er jo åpenbar. Norge er kaldt, spesielt i november. Nå er det null grader og litt is av og til når jeg våkner. Det er så kaldt. Jeg har vært på noen løpeturer nå i Norge, men jeg har på meg så mye klær. Jeg har på meg joggebukse, selv om det er litt rart å jogge i joggebukse, tydeligvis. Men i hvert fall, jeg har på meg joggebukse. Jeg har på meg en langermet treningsskjorte, jeg har på meg en genser, og så en sånn jakke utenpå der, og likevel så tar det lang tid før jeg blir varm når jeg jogger. Og det er noe jeg da foretrekker, jeg foretrekker å være for varm, fordi da føler jeg at kroppen fungerer litt bedre. Men i Norge hvis jeg jogger langt i denne kulda for eksempel, da føler jeg at det er lettere å bli skadet, at senene og musklene ikke er varme nok til å egentlig kunne pushe så hardt. Så ja, selv om jeg merker at pulsen er lavere i kulda, så er det kanskje mer behagelig å svette litt ekstra, men være varm. Så her er det jo et klart poeng til Spania. Så det vil si 4-2 til Spania.
Alkohol. Alkoholkulturen i Norge, den er ikke så bra. Skal jeg være helt ærlig? Det er jo en av tingene jeg synes har vært veldig fine med Spania. Det er måten man ser på alkohol. Fordi sånn som i Norge da, man drikker ikke i løpet av ukedagene. Og så kommer helgen, da er det en fest. Og da er det vanlig å drikke seg, for å si det på pent norsk, dritings. Det vil si man drikker alkohol til man blir full, det vil si at man er beruset, svært beruset. Så man kan si for eksempel: Man kjøper inn en seks-pakk med øl, og så kanskje noe vin, eller alltid noen som har en eller annen brennevin eller sprit som de har tatt med fra Vinmonopolet, og da er det fest. Det er jo gøy, veldig gøy, uff, det koster så mye, fordi dagen etterpå så er du tung i hodet. Jeg har blitt tretti nå, så da merker jeg det, ikke bare en dag, men to dager.
Mens i Spania er det ikke like vanlig kanskje å drikke seg dritings, altså full. Det er mer vanlig å kanskje ta noen øl flere ganger i uka, men med måte, altså ikke drikke seg dritings. Og bare ta noen øl med noen venner, som en kafé, typ på kvelden. Ta noen øl, man er med venner, man spiller kort, man chiller på stranda, ikke sant. Ja, det er litt mer rolig forhold til øl eller alkohol da. Kanskje man tar et glass vin eller to, men man kjører ikke på med 6-7-8 glass med vin eller 6-7-8 øl på en time. Det er litt mer rolig, og kanskje litt oftere i stedet for, og det synes jeg er så mye bedre, for da får man ikke bakfull, man blir ikke bakfull, og man fungerer dagen etterpå, og ja, man sover mye bedre. Så her skal Spania få et pluss, 100%. Jeg synes ikke noe om alkoholkulturen i Norge, skal jeg være helt ærlig. Det er gøy, men det er ikke verdt det. Det er ikke verdt det.
Men her er det jo selvfølgelig mange forskjellige meninger. Det er jo kanskje litt med den sosiale kulturen å gjøre. Vi er ikke så sosiale. Mens når vi drikker, da er vi kjempesosiale. Da er vi mer sosiale enn spanjolene. Så her fortjener Spania nok et poeng, så vi er på 5-2 til Spania.
Vinduene er alltid stengt i Spania. Det er litt kjedelig. Det er noe jeg la merke til i Las Palmas. Fordi jeg er jo vant med å ha vinduer åpent, så at jeg får sol inn og lys og kan se ut. Jeg synes det er veldig fint. Men så gikk jeg ute, og så la jeg merke til en dag at ingen vinduer er åpne. Det er vanskelig å kunne se inn til noen. Så det er noe jeg kanskje synes er fint med Norge, er at vi setter veldig stor pris på privatliv, men vi har fortsatt på en måte en slags åpen kultur. Så det er veldig enkelt å kunne se inn til naboen, selv om vi ikke gjør det av respekt, så er det veldig enkelt. Og ja, det er en slags åpen og avslappet atmosfære. Mens i Spania er det litt mer vegger og privat eiendom, altså når noe er privat, så er det privat. Så det er noe jeg savner litt, at man kan ha vinduet oppe og ikke være redd for at noe skal skje. Det kan være andre grunner til det som jeg ikke har tenkt over, så si ifra hvis du vet, send meg en tilbakemelding på nettsiden min. Men så lenge skal altså Norge få et poeng her, så da er vi på tre, altså fem tre til Spania.
Ja, jeg tror vi kan lære mye av hverandre da, som kulturer. Norge og Spania, Norge kan lære mye om mat fra Spania, mye om kanskje litt mer avslappet sosial kultur, det å være mer ute, leke og ha mer tid. Det er noe Norge, eller den norske kulturen, kan lære av Spania. Også kan kanskje Spania lære litt mer av, jeg vet ikke, vi har jo denne janteloven. Jeg vil jo ikke ha janteloven i Spania kanskje skikkelig, men litt kanskje sånn: Ta det litt rolig på bussen. Trenger ikke å rope inn i telefonen. Hvis du må ta en telefon, det er greit, men bare prat litt rolig, vær så snill.
Ja, med det, så tenker jeg vi er ferdig med å gi poengsummer. Så da endte vi altså opp på en samlet poengsum til Spania på fem poeng, også tre poeng til Norge. 5 – 3 til Spania.
I desember skal jeg reise til Ecuador med noen venner, så jeg skal lage neste episode, blir å planlegge denne turen sammen. Så hvis du har noen tips eller ideer om hvor jeg bør besøke i Ecuador og Colombia, så si gjerne ifra. Jeg og mine to skjære venner, vi blir der i cirka en måned. Så hvis du har noen gode ideer, hvis du har vært der, hvis du bor der, si gjerne ifra, så er jeg veldig nysgjerrig på å høre hvordan det er der. Jeg har aldri vært der før, så det blir veldig, veldig spennende.
Og uansett, med det vil jeg si tusen hjertelig takk for i dag. Takk for at du lyttet til denne monologen, omgående forskjellene på Norge og Spania. Det har vært morsomt å lage denne, og som alltid, takk for i dag. Transkripsjonen finner du på norskprat.com, og flashcardsene til uttrykkene og de nye ordene, de finner du også der. Og for å få mest mulig ut av norsklæringen, så kan jeg anbefale deg å repetere en episode flere ganger. Og selvfølgelig lære disse ordene og uttrykkene som har vært nye for deg litt aktivt, for å så høre på episoden en gang til igjen. Og med det vil jeg si tusen hjertelig takk for i dag.
Ha det på badet, din gamle sjokolade. Vi sees i neste.
