#1 Amazonas
Hva skjer når fire gutter skal bo sammen i jungelen i fem uker? De er langt unna byer og butikker. Det er veldig tørt, og det er mange dyr og insekter som de ikke kjenner.
Dette er den første reisedagboka fra NorskPrat. Her lærer du norsk gjennom ekte og spennende temaer. Nivået er A2. Du kan markere ord og trykke på «oversett». Da ser du hva ordet betyr på engelsk (maks 15 ord om gangen).
Jeg gleder meg til å ta deg med på en av de største opplevelsene i livet mitt: Vi reiser til Brasil.
Hva skjer når fire gutter skal overleve sammen i jungelen i fem uker uten tilgang til sivilisasjonen, i ekstrem tørke og mange ukjente dyr og insekter?
Dette er første utgave av NorskPrat sin reisedagbok. Idéen her er at du skal få lære norsk gjennom ekte og interessante temaer. Nivået ligger på B1–B2. Husk at du alltid kan markere ordene og trykke på «oversett» for å se hva det betyr på engelsk (maks 15 ord om gangen).
Jeg gleder meg til å invitere deg med på en av min livs største opplevelser: vi drar til Brasil.
Hva skjer når fire gutter skal klare seg sammen i jungelen i fem uker, helt uten tilgang til sivilisasjonen, midt i en ekstrem tørkeperiode og omgitt av ukjente dyr og insekter?
Dette er første utgave av NorskPrats reisedagbok. Tanken er at du skal lære norsk gjennom ekte og engasjerende temaer. Nivået ligger på B2–C1. Husk at du når som helst kan markere ord og trykke på «oversett» for å få en engelsk forklaring (maks 15 ord om gangen).
Jeg gleder meg til å ta deg med på en av de største opplevelsene i livet mitt: Vi drar til Brasil.
What happens when four lads have to survive together in the jungle for five weeks, with no access to civilisation, in an extreme drought and surrounded by unknown animals and insects?
This is the first edition of NorskPrat’s travel log. The idea is that you learn Norwegian through real, interesting topics. You’re reading the English translation. Switch back to Norwegian at the top whenever you’re ready.
I can’t wait to take you along on one of the biggest experiences of my life: we’re going to Brazil.
¿Qué pasa cuando cuatro chicos tienen que sobrevivir juntos en la selva durante cinco semanas, sin acceso a la civilización, en plena sequía extrema y rodeados de animales e insectos desconocidos?
Esta es la primera edición del diario de viaje de NorskPrat. La idea es que aprendas noruego con temas reales e interesantes. Estás leyendo la traducción al español. Vuelve al noruego arriba cuando quieras.
Tengo muchas ganas de llevarte conmigo a una de las mayores experiencias de mi vida: nos vamos a Brasil.
Langt inne i jungelen ser vi en båt. Den heter «Hylea». Båten tar fire gutter fra Norge med inn i en helt ny og ukjent verden. Her er skogen stor og vill.
Dypt inne i jungelen finner vi en båt. «Hylea» heter den. Denne båten frakter fire håpefulle gutter fra Norge inn i en helt ukjent verden i de dypeste og mest urørte skogene i Brasil.
Dypt inne i jungelen skimter vi en båt. «Hylea» heter den. Den fører fire forhåpningsfulle gutter fra Norge inn i en fullstendig ukjent verden, langt inne i Brasils dypeste og mest urørte skoger.
Deep in the jungle, we find a boat. It’s called “Hylea”. This boat carries four hopeful lads from Norway into a completely unknown world, in the deepest and most untouched forests of Brazil.
En lo más profundo de la selva encontramos un barco. Se llama «Hylea». Este barco lleva a cuatro chicos noruegos llenos de ilusión a un mundo totalmente desconocido, en los bosques más profundos y vírgenes de Brasil.
Ja, du gjettet riktig: Vi er i Amazonas. Vi er ved Juruá-elva. Den er en liten del av den store Amazonas-elva.
Ja, du gjettet riktig: vi befinner oss i Amazonas. Mer presist langs Juruá-elven. Dette er en liten del av det som renner ut og danner det vi kjenner som Amazonas-elven.
Du gjettet riktig: Vi befinner oss i Amazonas, nærmere bestemt langs Juruá-elva. Elva er en liten del av vannmassene som til sammen danner det vi kjenner som Amazonas-elva.
Yes, you guessed right: we’re in the Amazon. More precisely, along the Juruá River. It’s one small part of the waters that flow together to form what we know as the Amazon River.
Sí, lo has adivinado: estamos en el Amazonas. Más concretamente, a orillas del río Juruá. Es una pequeña parte de las aguas que, juntas, forman lo que conocemos como el río Amazonas.
Si hei til Joakim (foran) og Max (bak Joakim). De er fra Norge. Bak dem er Akilles, Mauru og Raimundo. Jeg er veldig glad for at de er med på turen. Uten dem klarer vi oss ikke.
Hils på Joakim (foran) og Max (bak Joakim) fra Norge. Bak Max og Joakim finner vi Akilles, Mauru og Raimundo, som jeg er dypt takknemlig for å ha med oss på denne turen. Uten dem hadde vi vært helt fortapt.
Si hei til Joakim (foran) og Max (bak Joakim), begge fra Norge. Bak dem finner vi Akilles, Mauru og Raimundo, som jeg er dypt takknemlig for å ha med på denne turen. Uten dem hadde vi vært fullstendig fortapt.
Say hello to Joakim (front) and Max (behind Joakim) from Norway. Behind them are Akilles, Mauru and Raimundo, whom I’m deeply grateful to have with us on this trip. Without them we would have been completely lost.
Saluda a Joakim (delante) y a Max (detrás de Joakim), de Noruega. Detrás de ellos están Akilles, Mauru y Raimundo, a quienes estoy profundamente agradecido por acompañarnos en este viaje. Sin ellos habríamos estado completamente perdidos.
Men vent litt. Her er det bare tre gutter. Hvor er den fjerde? Hvor er Steffen? Hvor er den blonde vikingen vår?
Men vent litt. Her har vi jo bare tre gutter, men hva med sistemann? Steffen? Hvor er vår blonde viking?
Men vent litt. Her ser jeg bare tre gutter. Hva med sistemann? Steffen? Hvor har vår blonde viking tatt veien?
But wait a minute. There are only three lads here. What about the last one? Steffen? Where is our blond Viking?
Pero espera un momento. Aquí solo hay tres chicos. ¿Y el último? ¿Steffen? ¿Dónde está nuestro vikingo rubio?
Steffen? Hvor er du?
Steffen? Hvor er du?
Steffen? Hvor har du blitt av?
Steffen? Where are you?
¿Steffen? ¿Dónde estás?
Amazonas – fem uker midt i jungelen
Dette er en spesiell historie om fire gutter som bodde sammen i jungelen i fem uker. I skogen hadde de ikke kontakt med resten av verden. De håpet å komme hjem med nok data til å skrive en masteroppgave.
Dette er en uforglemmelig historie om hvordan fire håpefulle gutter skulle overleve sammen i jungelen i fem uker totalt koblet fra omverdenen, og forhåpentligvis komme tilbake med nok data til å skrive en masteroppgave etterpå.
Dette er en uforglemmelig historie om hvordan fire gutter skulle klare seg sammen i jungelen i fem uker, fullstendig avskåret fra omverdenen, og forhåpentligvis vende tilbake med nok data til å skrive en masteroppgave.
This is a unforgetable story of how four hopeful lads were going to survive together in the jungle for five weeks, completely cut off from the outside world, and hopefully come back with enough data to write a master’s thesis.
Esta es la legendaria historia de cómo cuatro chicos llenos de ilusión iban a sobrevivir juntos en la selva durante cinco semanas, totalmente desconectados del mundo, y con la esperanza de volver con datos suficientes para escribir un trabajo de fin de máster.
1 – Carauari
Først flyr vi fra Manaus til den lille byen Carauari. Manaus ligger også i Amazonas-regnskogen. Flyet er lite og søtt, og det har propeller. Det er nesten som å ta lokalbussen mellom to landsbyer.
Først flyr vi fra Manaus, som allerede befinner seg i Amazonas-regnskogen, til den lille byen Carauari. Flyet er et søtt lite propellfly. Det føles litt ut som å ta den lokale bussen mellom landsbyer.
Først flyr vi fra Manaus, som allerede ligger midt i Amazonas-regnskogen, til den lille byen Carauari. Flyet er et sjarmerende lite propellfly, og turen føles nesten som å ta lokalbussen mellom to landsbyer.
First we fly from Manaus, which is already in the Amazon jungle, to the little town of Carauari. The plane is a cute little propeller plane. It feels a bit like taking the local bus between villages.
Primero volamos desde Manaos, que ya está en plena selva amazónica, hasta el pueblecito de Carauari. El avión es una avioneta de hélice muy mona. Es un poco como coger el autobús local entre pueblos.
Vi er spente. Vi legger fra oss håndbagasjen og setter oss. Utsikten fra flyvinduet er vakker. Vi ser nesten bare grønt. Skogen er så stor at vi ikke ser slutten.
Spente legger vi fra oss håndbagasjen og setter oss ned. Det var en vakker utsikt ut av flyvinduet. Fra vinduet ser vi nesten bare grønt. Skogen fortsetter så langt øyet kan se.
Spente legger vi fra oss håndbagasjen og finner plassene våre. Utsikten fra flyvinduet er praktfull: nesten bare grønt, og skogen strekker seg så langt øyet rekker.
Excited, we put down our hand luggage and take our seats. The view from the window is beautiful. We see almost nothing but green. The forest goes on as far as the eye can see.
Emocionados, dejamos el equipaje de mano y nos sentamos. Las vistas desde la ventanilla son preciosas. Casi solo vemos verde. La selva se extiende hasta donde alcanza la vista.
Store elver går gjennom skogen. De svinger frem og tilbake. Det er utrolig mye liv i denne skogen. Det er ikke rart, for skogen er veldig stor: mellom 5,4 og 5,5 millioner kvadratkilometer. Det er vanskelig å forestille seg hvor stort det er. Nå lander vi i Carauari.
Gjennom skogen går store elver som svinger frem og tilbake. Det er utrolig hvor mye liv vi finner i denne skogen. Det gir mening. Størrelsen på denne skogen er mellom 5,4 og 5,5 millioner kvadratkilometer. Det kan være vanskelig å se for seg hvor stort det er, men det er stort. Vi lander i Carauari.
Store elver slynger seg gjennom skogen. Det er forbløffende hvor mye liv vi finner her, og det gir egentlig mening når man tenker på størrelsen: Skogen dekker mellom 5,4 og 5,5 millioner kvadratkilometer. Det er vanskelig å fatte omfanget, men det er enormt. Vi lander i Carauari.
Big rivers wind back and forth through the forest. It’s incredible how much life we find here. It makes sense: this forest covers between 5.4 and 5.5 million square kilometres. It can be hard to picture how big that is, but it’s big. We land in Carauari.
Grandes ríos serpentean por la selva. Es increíble cuánta vida encontramos aquí. Tiene sentido: esta selva ocupa entre 5,4 y 5,5 millones de kilómetros cuadrados. Cuesta imaginar lo grande que es, pero es enorme. Aterrizamos en Carauari.
Vi kjører fra den lille flyplassen til sentrum i Carauari. Carauari er en liten landsby midt i jungelen.
Vi kjører fra den lille flyplassen inn mot sentrum i den lille landsbyen Carauari som ligger midt i jungelen.
Vi kjører fra den lille flyplassen mot sentrum av Carauari, en liten landsby midt i jungelen.
We drive from the tiny airport towards the centre of Carauari, a small village in the middle of the jungle.
Vamos desde el pequeño aeropuerto hacia el centro de Carauari, un pueblecito en plena selva.
Ja, midt i jungelen!
Ja, midt i jungelen.
Ja, du leste riktig: midt i jungelen.
Yes, in the middle of the jungle.
Sí, en plena selva.
Her kjører man passasjerer på en annen måte enn i Norge. Vi har mye bagasje med oss. Derfor sitter både vi og bagasjen bak på en lastebil.
Her kjører man passasjerene litt annerledes enn hjemme i Norge. Vi hadde mye greier med oss, så da er det naturlig at både passasjerene og bagasjen havner bak på en lastebil.
Her fraktes passasjerer litt annerledes enn hjemme i Norge. Vi har mye utstyr med oss, så det er naturlig at både passasjerer og bagasje havner på lasteplanet til en lastebil.
People get around a little differently here than back home in Norway. We had lots of stuff with us, so naturally both the passengers and the luggage ended up on the back of a truck.
Aquí se viaja un poco distinto que en Noruega. Llevábamos un montón de cosas, así que lo normal es que tanto los pasajeros como el equipaje acaben en la caja de un camión.
Setebelter? Nei.
Setebelter? Nei.
Setebelter? Glem det.
Seat belts? Nope.
¿Cinturones de seguridad? No.
Vi har jo ikke seter heller.
Vi har jo ikke engang seter.
For å være ærlig har vi ikke engang seter.
We don’t even have seats.
Si ni siquiera tenemos asientos.
Snart ser vi mange spennende dyr. Se på denne billen! Den er fin på bildet, ikke sant?
Det tar ikke lang tid før vi ser mye spennende liv. Se på denne fotogene billa for eksempel!
Det varer ikke lenge før vi får øye på mye spennende liv. Se bare på denne fotogene billa!
It doesn’t take long before we see lots of exciting wildlife. Just look at this photogenic beetle!
Enseguida vemos un montón de vida interesante. ¡Mira qué escarabajo tan fotogénico!
Carauari er en liten landsby midt i jungelen. I jungelen er det mye vann, og folk må lære å leve med det. Mange hus er bygget slik at de kan flyte på vannet. Det er viktig, for i regntiden kommer det flom. Folk her bor nær en flomskog. Vi var her i september. Da er tørketiden nesten slutt. Mot slutten av regntiden kan vannet stå opptil 14 meter høyere enn på bildet under. Da må folk tilpasse seg for å overleve.
Carauari er en liten landsby midt i jungelen. Og når man bor i jungelen må man være flink til å håndtere vann. Mange av husene for eksempel bygges for å flyte på vannet. Det er viktig når man ikke bare bor i en jungel, men en jungel som har sesongmessig flom. De som bor her har valgt å bo nær en flomskog. Vi var her i september, som er mot slutten av tørrsesongen. Mot slutten av regnsesongen kan vannivået stige opp mot 14 meter høyere enn det vi ser på bildet under. Da må man tilpasse seg for å overleve.
Carauari er en liten landsby midt i jungelen, og her må man mestre samspillet med vannet. Mange av husene er for eksempel bygget for å flyte, noe som er avgjørende når man bor i en jungel preget av sesongbasert flom. Beboerne har valgt å bosette seg nær en flomskog. Vi var her i september, mot slutten av tørketiden. Mot slutten av regntiden kan vannstanden stige opp mot 14 meter høyere enn det vi ser på bildet under, og da gjelder det å tilpasse seg for å overleve.
Carauari is a small village in the middle of the jungle. And when you live in the jungle, you have to be good at dealing with water. Many of the houses, for example, are built to float. That matters when you don’t just live in a jungle, but in a jungle with seasonal floods. The people here have chosen to live close to a flooded forest. We were here in September, near the end of the dry season. Towards the end of the rainy season, the water can rise up to 14 metres higher than what you see in the picture below. Then you have to adapt to survive.
Carauari es un pueblecito en medio de la selva. Y cuando vives en la selva, tienes que saber convivir con el agua. Muchas casas, por ejemplo, están construidas para flotar. Es importante cuando no solo vives en una selva, sino en una selva con inundaciones estacionales. La gente de aquí ha decidido vivir junto a un bosque inundable. Estuvimos aquí en septiembre, hacia el final de la estación seca. Al final de la estación de lluvias, el nivel del agua puede subir hasta 14 metros por encima de lo que ves en la foto de abajo. Entonces hay que adaptarse para sobrevivir.
Vi er i denne fine, lille landsbyen og venter. Utstyret vi skal bruke i skogen, kommer med båt. Etter ca. en uke i Carauari får vi denne videoen på WhatsApp:
Vi blir i denne koselige lille landsbyen mens vi venter på at utstyret vårt som vi skal ha med i felt, skal komme med båt. Etter ca. en uke i Carauari får vi denne videoen sendt på WhatsApp:
Vi oppholder oss i denne koselige lille landsbyen mens vi venter på at utstyret vi skal bruke i felt, skal komme med båt. Etter omtrent en uke i Carauari får vi tilsendt denne videoen på WhatsApp:
We stay in this cosy little village while we wait for the equipment we need in the field, which is coming by boat. After about a week in Carauari, we get this video on WhatsApp:
Nos quedamos en este pueblecito tan acogedor mientras esperamos el equipo que necesitamos para el trabajo de campo, que llega en barco. Después de una semana en Carauari, nos mandan este vídeo por WhatsApp:
Ting går ikke alltid som planlagt. Båten satte seg fast, og mannskapet måtte kaste sekker og mange andre ting ut i elva. Ellers kunne båten synke.
Nå kunne vi bare håpe at tingene våre ikke var blant dem. Vi hadde noen helt spesielle ting som vi trengte for å gjøre prosjektet vårt i skogen. Men vi forsto at det ikke hjalp å vente. Vi måtte klare oss med det vi hadde. Kanskje var vi heldige, og tingene våre kom senere. Men vi kunne ikke vente lenger i Carauari. Nå reiser vi ut i felt, altså ut i skogen der vi skal jobbe.
Ting går ikke alltid helt etter planen. Mannskapet hadde strandet båten og måtte kaste sekker og gudene vet hva ut i elven for å hindre båten i å synke.
Etter dette kunne vi bare håpe at det ikke var våre ting som ble kastet ut. Vi hadde tross alt noen veldig spesifikke ting vi måtte ha for å kunne fullføre prosjektet vårt i denne skogen. Uansett, vi skjønte at det var forgjeves å vente. Vi måtte klare oss med det vi hadde. Hvis vi var heldige dukket tingene våre opp, men vi kunne ikke vente lenger i Carauari. Vi setter kursen mot felt.
Ting går ikke alltid etter planen. Mannskapet hadde gått på grunn og måtte kaste sekker og gudene vet hva ut i elva for å hindre at båten sank.
Etter det kunne vi bare håpe at det ikke var våre saker som havnet i elva. Vi hadde tross alt noen svært spesifikke ting vi var avhengige av for å kunne gjennomføre prosjektet vårt i denne skogen. Uansett forsto vi at det var nytteløst å vente. Vi måtte klare oss med det vi hadde. Hvis vi var heldige, ville tingene våre dukke opp etter hvert, men vi kunne ikke bli værende i Carauari. Vi satte kursen mot felt.
Things don’t always go to plan. The crew had run the boat aground and had to throw sacks and heaven knows what else into the river to stop the boat from sinking.
After that, all we could do was hope that it wasn’t our stuff that got thrown overboard. After all, we had some very specific things we needed to complete our project in this forest. Anyway, we realised it was pointless to wait. We had to make do with what we had. If we were lucky, our things would turn up, but we couldn’t wait in Carauari any longer. We set course for the field.
Las cosas no siempre salen según lo previsto. La tripulación había encallado el barco y tuvo que tirar sacos y Dios sabe qué más al río para que no se hundiera.
Después de eso, solo podíamos esperar que no fueran nuestras cosas las que acabaron en el agua. Al fin y al cabo, teníamos algunas cosas muy concretas que necesitábamos para completar nuestro proyecto en esta selva. En cualquier caso, entendimos que no servía de nada esperar. Teníamos que apañarnos con lo que teníamos. Con suerte, nuestras cosas aparecerían, pero no podíamos esperar más en Carauari. Ponemos rumbo al campo.
2 – Å bo på vannet
Vi hopper opp bak på lastebilen igjen og kjører ned til brygga. Der ligger båten som skal ta oss oppover elva. Seks timer senere kommer vi fram til det nye hjemmet vårt ved Juruá-elva.
Vi hopper opp på lasteplanet på vår kjære truck og kjører nedover mot bryggen hvor båten vi skal ta oppover elva, ligger. Seks timer senere på Juruá-elven kommer vi frem til hjemmet vårt.
Vi slenger oss opp på lasteplanet til vår kjære lastebil og kjører ned mot brygga, der båten som skal frakte oss oppover elva, ligger fortøyd. Seks timer senere, et godt stykke oppe i Juruá-elva, når vi frem til vårt nye hjem.
We jump up onto the back of our beloved truck and drive down to the jetty, where the boat that will take us up the river is waiting. Six hours later, on the Juruá River, we arrive at our new home.
Nos subimos a la caja de nuestro querido camión y bajamos hasta el embarcadero, donde nos espera el barco que nos llevará río arriba. Seis horas después, en el río Juruá, llegamos a nuestro nuevo hogar.
Vi er klare for eventyr og går ned til brygga. Brygga er ikke stor, men den er stor nok for båten vår. Du ser båten her. Til høyre ser du lastebilen. Den kjørte oss og utstyret vårt til båten.
Eventyrlystne beveger vi oss ned mot brygga. Den er ikke stor, men den er stor nok for båten vår som du kan se her. Til høyre ser du også lastebilen som fraktet oss og utstyr til båten.
Eventyrlystne trasker vi ned mot brygga. Den er beskjeden i størrelse, men romslig nok for båten vår, som du ser her. Til høyre skimter du også lastebilen som fraktet oss og utstyret ned til båten.
Eager for adventure, we make our way down to the jetty. It isn’t big, but it’s big enough for our boat, which you can see here. On the right you can also see the truck that took us and our equipment to the boat.
Con ganas de aventura, bajamos al embarcadero. No es grande, pero sí lo bastante para nuestro barco, que ves aquí. A la derecha también ves el camión que nos llevó a nosotros y al equipo hasta el barco.
Båten heter Hylea. Vi skal reise seks timer oppover elva med den. Båten har to etasjer. På en båt sier vi «dekk», ikke «etasje».
Båten heter Hylea. Denne skulle vi ta seks timer opp i elva. Den har to etasjer, eller dekk som det heter på båtspråket.
Båten heter Hylea, og med den skulle vi tilbakelegge seks timer oppover elva. Den har to etasjer, eller to dekk, som det heter på sjømannsspråket.
The boat is called Hylea. We were taking it six hours up the river. It has two floors, or decks, as they’re called in boat language.
El barco se llama Hylea. Íbamos a subir seis horas río arriba con él. Tiene dos pisos, o cubiertas, como se dice en lenguaje marinero.
Vi spiser på det nederste dekket. Men vi er mest på det øverste dekket.
Maten blir servert på det nedre dekket, men vi oppholdt oss for det meste på det øvre dekket.
Måltidene ble servert på det nedre dekket, men vi tilbrakte mesteparten av tiden på det øvre.
The food is served on the lower deck, but we spent most of our time on the upper deck.
La comida se sirve en la cubierta inferior, pero pasábamos la mayor parte del tiempo en la superior.
Mye av lasten lå også på det øverste dekket. Lasten er alt utstyret og all maten vi har med på båten.
Mye av lasten, altså alt av utstyret og provianten man trenger å ha med seg på båten, ble også oppbevart på det øvre dekket.
Mye av lasten, det vil si alt utstyret og all provianten man må ha med seg om bord, ble også stuet bort på det øvre dekket.
Much of the cargo, meaning all the equipment and provisions you need to bring on board, was also stored on the upper deck.
Gran parte de la carga, es decir, todo el equipo y las provisiones que hay que llevar a bordo, también se guardaba en la cubierta superior.
Vi fire er veldig spente på eventyret. Det er varmt, og båtturen er lang. Men det er så mye å se at det ikke gjør noe. I elva ser vi kaimaner og rosa delfiner. I skogen ser vi apekatter og masse grønt.
Vi er alle fire veldig spente på eventyret som ventet oss. Det var varmt og båtturen var ganske lang, men det var så mye spennende å se rundt oss at det gjorde oss ingenting. I elva kunne vi se kaimaner og rosa delfiner, og i skogene så vi apekatter og et hav av grønt.
Alle fire var vi fulle av forventning til eventyret som ventet. Det var hett, og båtturen var lang, men det var så mye å se at vi knapt la merke til det. I elva kunne vi skimte kaimaner og rosa delfiner, mens skogen bød på apekatter og et endeløst hav av grønt.
All four of us are really excited about the adventure ahead. It was hot and the boat trip was quite long, but there was so much to see around us that we didn’t mind. In the river we could see caimans and pink dolphins, and in the forest, monkeys and a sea of green.
Los cuatro estamos muy emocionados con la aventura que nos espera. Hacía calor y el viaje en barco era bastante largo, pero había tantas cosas que ver que no nos importaba. En el río veíamos caimanes y delfines rosados, y en la selva, monos y un mar de verde.
Senere hang folk opp hengekøyer på det øverste dekket. Der sov de som skulle sove på båten. (Ja, nå er vi nær historien om hvor Steffen ble av!)
På det øvre dekket ble det dessuten senere hengt opp hengekøyer for dem som skulle sove på båten (ja, nå nærmer vi oss historien om hvor det ble av Steffen).
Senere ble det dessuten hengt opp hengekøyer på det øvre dekket for dem som skulle overnatte om bord (ja, nå nærmer vi oss svaret på hvor det ble av Steffen).
Later on, hammocks were also hung up on the upper deck for those who were going to sleep on the boat (yes, we’re getting close to the story of what happened to Steffen).
Más tarde también se colgaron hamacas en la cubierta superior para los que iban a dormir en el barco (sí, ya nos acercamos a la historia de qué fue de Steffen).
Hjem, kjære hjem! Flåtehuset til høyre er hjemmet vårt de neste fem ukene. Foran døra står en veldig hyggelig mann. Han heter Gira. Han ønsker oss varmt velkommen til det lille, men koselige nabolaget.
Hjem, kjære hjem! Flåtehuset til høyre skal bli vårt kjære hjem de neste fem ukene. Foran døra kan vi skimte en svært hyggelig mann ved navn Gira som er klar til å gi oss en varm velkomst til dette meget beskjedne, men koselige nabolaget.
Hjem, kjære hjem! Flåtehuset til høyre skal være vårt kjære hjem de neste fem ukene. Foran døra skimter vi en usedvanlig hyggelig mann ved navn Gira, som står klar til å gi oss en varm velkomst til dette ytterst beskjedne, men koselige nabolaget.
Home sweet home! The raft house on the right will be our beloved home for the next five weeks. In front of the door we can just make out a very friendly man named Gira, ready to give us a warm welcome to this extremely modest but cosy neighbourhood.
¡Hogar, dulce hogar! La casa flotante de la derecha será nuestro querido hogar durante las próximas cinco semanas. Delante de la puerta se ve a un hombre muy simpático llamado Gira, listo para darnos una calurosa bienvenida a este barrio tan humilde pero acogedor.
Jeg sier «nabolag», men det er bare husene du ser på bildet: tre–fire hus oppe på land og to hus som flyter på vannet.
Jeg sier nabolag, men med det mener jeg egentlig bare de husene du ser på dette bildet: 3–4 faste hus på toppen og to hus som flyter på vannet.
Når jeg sier nabolag, mener jeg egentlig bare husene du ser på dette bildet: tre–fire faste hus oppe på bredden og to som flyter på vannet.
I say neighbourhood, but I really just mean the houses you can see in this picture: three or four permanent houses at the top and two houses floating on the water.
Digo barrio, pero en realidad solo me refiero a las casas que ves en esta foto: tres o cuatro casas fijas arriba y dos casas que flotan en el agua.
Husker du hva jeg sa om Carauari? Elva forandrer seg mye. Nå er tørketiden snart slutt, så det er lite vann i elva. Noen ganger kommer vannet helt opp til husene. Derfor står husene på høye påler (stylter), så de ikke blir fulle av vann.
Ikke glem det jeg nevnte fra Carauari: elven er svært dynamisk. Nå er vi i slutten av tørrsesongen, så elven var på sitt laveste. Noen ganger stiger vannet opp til husene. Derfor har de bygget dem på stylter slik at de ikke blir oversvømt.
Husk det jeg nevnte fra Carauari: Elva er svært dynamisk. Vi var her mot slutten av tørketiden, da vannstanden var på sitt laveste. Til tider stiger vannet helt opp til husene, og derfor er de bygget på stylter, slik at de ikke blir oversvømt.
Remember what I mentioned in Carauari: the river is extremely dynamic. We’re now at the end of the dry season, so the river was at its lowest. Sometimes the water rises all the way up to the houses. That’s why they’re built on stilts, so they don’t get flooded.
No olvides lo que conté de Carauari: el río es muy dinámico. Estamos al final de la estación seca, así que el río estaba en su nivel más bajo. A veces el agua sube hasta las casas. Por eso están construidas sobre pilotes, para que no se inunden.
Flåtehuset har et lite kjøkken, to små rom og ett stort rom. Nesten alt skjer i det store rommet. Det er:
Flåta har et lite kjøkken, to små rom og et hovedrom. Det er i hovedrommet nesten alt skjer, siden det fungerer som:
Flåten har et lite kjøkken, to små rom og et hovedrom. Det er i hovedrommet nesten alt foregår, ettersom det fungerer som:
The raft has a small kitchen, two small rooms and a main room. Almost everything happens in the main room, because it serves as a:
La balsa tiene una cocina pequeña, dos habitaciones pequeñas y una sala principal. Casi todo pasa en la sala principal, porque hace de:
- Stue: Midt på dagen var det veldig varmt. Da prøvde vi bare å overleve.
- Spisestue: Maten? Den spiste vi på gulvet, så klart.
- Soverom: Hvor var sengene? Det får du vite snart. Et lite hint: Vi hadde ingen senger.
- Laboratorium: Ja, her skulle vi jobbe med DNA-prøver. Det var ikke et veldig rent sted.
- Stue: midt på dagen var det svært varmt, så da prøvde vi bare å overleve.
- Spisestue: maten? Jo, den ble så klart servert på gulvet.
- Soverom: vi kommer tilbake til hvor sengene var. Hint: vi hadde ingen senger.
- Laboratorium: ja. Vi skulle altså jobbe med DNA-prøver i alt dette. Ikke det mest sterile miljøet kan du si.
- Stue: Midt på dagen var heten så intens at vi bare forsøkte å holde ut.
- Spisestue: Maten? Den ble selvsagt servert på gulvet.
- Soverom: Vi kommer tilbake til hvor sengene var. Et hint: Vi hadde ingen.
- Laboratorium: Ja, det var altså her vi skulle jobbe med DNA-prøver. Ikke akkurat det mest sterile miljøet, for å si det mildt.
- Living room: in the middle of the day it was very hot, so we just tried to survive.
- Dining room: the food? Well, it was served on the floor, of course.
- Bedroom: we’ll come back to where the beds were. Hint: we didn’t have any beds.
- Laboratory: yes. We were actually going to work with DNA samples in all this. Not the most sterile environment, you might say.
- Salón: a mediodía hacía muchísimo calor, así que solo intentábamos sobrevivir.
- Comedor: ¿la comida? Pues se servía en el suelo, claro.
- Dormitorio: ya volveremos a dónde estaban las camas. Una pista: no teníamos camas.
- Laboratorio: sí. Íbamos a trabajar con muestras de ADN en medio de todo esto. No es el entorno más estéril, digamos.
Sju personer skal bo sammen på ca. 20 kvadratmeter. Og hvor er sengene? Det er ikke plass til sju senger og alt utstyret vårt her. Vi har også store vanndunker, for vi trenger rent drikkevann i fem uker. De tar mye plass.
Totalt skal sju personer bo sammen på ca. 20 kvadratmeter. Så var det dette med sengene da. Hvor var de? Det er åpenbart at det ikke er plass til alle sammen med hver sin seng og utstyr på denne lille plassen. Dessuten hadde vi vannbeholdere som tok mye plass, siden vi trengte rent drikkevann disse fem ukene.
Til sammen skal sju personer bo på rundt 20 kvadratmeter. Og så var det dette med sengene. Hvor var de? Det sier seg selv at det ikke er plass til én seng per person i tillegg til alt utstyret på et så lite areal. Dessuten hadde vi vannbeholdere som tok mye plass, siden vi trengte rent drikkevann i fem uker.
In total, seven people are going to live together on about 20 square metres. So, what about the beds? Where were they? Obviously there isn’t room for everyone to have their own bed, plus all the equipment, in such a small space. On top of that, we had water containers that took up a lot of space, since we needed clean drinking water for those five weeks.
En total, siete personas vamos a vivir juntas en unos 20 metros cuadrados. ¿Y las camas? ¿Dónde estaban? Está claro que en un espacio tan pequeño no hay sitio para que cada uno tenga su cama, además de todo el equipo. Encima teníamos bidones de agua que ocupaban mucho, porque necesitábamos agua potable para esas cinco semanas.
På veggene er det knagger (kroker). Der kan man henge opp hengekøyer. Ja, vi skulle sove i hengekøyer i fem uker! Jeg hadde en fæl opplevelse. Den forteller jeg om i podkast-episoden E3 Amazonas del 2. Kort fortalt: Knuta løsnet mens jeg sov. Jeg våknet i lufta, mens jeg falt. 0/10, anbefales ikke. Etter dette stolte jeg ikke helt på knaggene.
Kanskje jeg må lære meg å knyte en ordentlig knute.
På veggene henger det knagger du kan feste hengekøyer i. Jepp, det er altså i hengekøyer vi skulle sove i fem uker. Jeg hadde en forferdelig opplevelse som jeg har forklart i podkast-episoden E3 Amazonas del 2. Kort fortalt sviktet denne mekanismen mens jeg sov, og jeg våknet i lufta, altså mens jeg falt. 0/10, kan ikke anbefales. Etter dette hadde jeg vanskeligheter med å stole skikkelig på denne festemekanismen.
Kanskje jeg bare må lære meg å lage en skikkelig knute.
Langs veggene henger det knagger man kan feste hengekøyer i. Jepp, det var altså i hengekøyer vi skulle sove i fem uker. Jeg hadde en forferdelig opplevelse, som jeg har fortalt om i podkast-episoden E3 Amazonas del 2. Kort fortalt svikta knuta mens jeg sov, og jeg våknet i lufta, altså midt i fallet. 0/10, kan ikke anbefales. Etter dette hadde jeg vanskelig for å stole fullt og helt på denne festeanordningen.
Kanskje jeg rett og slett bør lære meg å slå en skikkelig knute.
On the walls there are hooks you can hang hammocks from. Yep, we were going to sleep in hammocks for five weeks. I had a terrible experience, which I talk about in podcast episode E3 Amazonas del 2 (in Norwegian). In short, the knot gave way while I was asleep, and I woke up in mid-air, in other words while I was falling. 0/10, would not recommend. After that I found it hard to really trust these hooks.
Maybe I just need to learn how to tie a proper knot.
En las paredes hay ganchos para colgar hamacas. Pues sí, íbamos a dormir en hamacas durante cinco semanas. Tuve una experiencia horrible, que cuento en el episodio E3 Amazonas del 2 del pódcast (en noruego). En resumen, el nudo cedió mientras dormía y me desperté en el aire, es decir, mientras caía. 0/10, no lo recomiendo. Después de eso me costó mucho volver a fiarme de esos ganchos.
Quizá tenga que aprender a hacer un buen nudo.
Og badet? Jo, vi har toalett. Men toalettet er bare et hull rett ned i elva. Det er egentlig greit. Men vi vasker tallerkener, glass, kniver og gafler med vann fra elva. Og det vannet henter vi rett ved toaletthullet. Det er et problem! «Heldigvis» oppdaget vi det ikke før mye senere.
Velkommen til Amazonas.
Og badet? Joda, vi har toalett. Problemet er bare det at toalettet egentlig bare er et hull rett ned i elven. Det i seg selv er ikke noe problem, men når vannet vi bruker til å rense tallerkner, glass og bestikk blir hentet rett ved der toaletthullet er, da blir det et problem. «Heldigvis» oppdaget vi det ikke før ganske mye senere.
Velkommen til Amazonas.
Og badet? Joda, toalett har vi. Problemet er bare at toalettet i praksis er et hull rett ned i elva. Det i seg selv er ingen katastrofe, men når vannet vi vasker tallerkener, glass og bestikk i, hentes like ved toaletthullet, da har vi et problem. «Heldigvis» oppdaget vi det ikke før et godt stykke senere.
Velkommen til Amazonas.
And the bathroom? Oh yes, we have a toilet. The only problem is that the toilet is really just a hole straight down into the river. That in itself isn’t a problem, but when the water we use to wash plates, glasses and cutlery is fetched right next to the toilet hole, then it becomes a problem. “Luckily”, we didn’t discover this until much later.
Welcome to the Amazon.
¿Y el baño? Pues sí, tenemos váter. El único problema es que el váter es, en realidad, un agujero que da directamente al río. Eso en sí no es un problema, pero cuando el agua con la que fregamos los platos, los vasos y los cubiertos se coge justo al lado del agujero, entonces sí que lo es. «Por suerte», no nos dimos cuenta hasta bastante más tarde.
Bienvenidos al Amazonas.
3 – Vi utforsker jungelen
Vi har ikke sovet én natt her ennå, men vi har allerede sett kaimaner, rosa delfiner, krabber og veldig mange insekter. Det skulle bli mange flere insekter. Og ja, også edderkopper.
«Morgenstund har gull i munn», sier vi på norsk. Det betyr at det lønner seg å stå opp tidlig. Jeg likte morgenen best her. Vi våknet når sola sto opp. Skogen hadde endelig roet seg etter alle lydene om natta. Temperaturen var fin. Og det beste? Frokost og kaffe var klar før vi kom oss ut av hengekøya. Luksus!
Allerede før den første natta har vi altså sett kaimaner, rosa delfiner, krabber og mange, mange insekter. Sistnevnte kom det til å bli mange av. Og ja, så klart også edderkopper.
Morgenstund har gull i munn er det noe som heter. Det betyr at det lønner seg å stå opp tidlig. Morgenen var det jeg likte aller best her. Vi våknet med sola som stod opp i horisonten, skogen var endelig rolig etter nattens spetakkel. Dessuten er temperaturen fin. Men best av alt? Frokosten med kaffe er servert allerede før du kommer deg ut av hengekøya. Luksus.
Allerede før første natt har vi altså sett kaimaner, rosa delfiner, krabber og et utall insekter. Av sistnevnte skulle det bli mange. Og ja, naturligvis også edderkopper.
Morgenstund har gull i munn, heter det; det lønner seg å stå tidlig opp. Morgenene var det jeg likte aller best her. Vi våknet idet sola steg over horisonten, og skogen hadde endelig roet seg etter nattens spetakkel. Temperaturen var behagelig. Men best av alt? Frokost og kaffe sto servert før man i det hele tatt hadde kommet seg ut av hengekøya. Ren luksus.
So even before the first night, we’ve seen caimans, pink dolphins, crabs and many, many insects. There would be a lot more of those. And yes, spiders too, of course.
“Morgenstund har gull i munn,” as we say in Norwegian, literally “the morning hour has gold in its mouth”. It means it pays to get up early (a bit like “the early bird catches the worm”). The mornings were what I liked best here. We woke up as the sun rose over the horizon, and the forest was finally quiet after the racket of the night. The temperature was nice, too. But best of all? Breakfast and coffee were served before you’d even got out of your hammock. Luxury.
Así que, antes incluso de la primera noche, ya hemos visto caimanes, delfines rosados, cangrejos y muchísimos insectos. De estos últimos habría muchos más. Y sí, claro, también arañas.
«Morgenstund har gull i munn», decimos en noruego: literalmente, «la hora de la mañana tiene oro en la boca». Significa que vale la pena madrugar (algo así como «a quien madruga, Dios le ayuda»). Las mañanas eran lo que más me gustaba aquí. Nos despertábamos con el sol saliendo por el horizonte, y la selva por fin estaba tranquila después del jaleo de la noche. La temperatura era agradable. ¿Pero lo mejor de todo? El desayuno con café ya estaba servido antes de salir de la hamaca. Un lujo.
Etter frokost setter vi oss i kanoen og kjører oppover elva. Kanoen bråker, men det gjør ingenting, for nå skal vi på eventyr. Vi stopper et sted som virker helt tilfeldig. Men jeg er sikker på at Gira vet nøyaktig hvor vi er. Vi binder fast kanoene og går opp i skogen. Gutta hugger planter med machetene sine. Slik lager de en sti som vi kan bruke i forsøkene våre.
Etter frokosten hopper vi opp i kanoen og kommer oss oppover elven. Kanoen bråker. Det gjør ingenting fordi vi skal på eventyr. Vi stopper på et tilsynelatende tilfeldig sted, men jeg er sikker på at Gira vet akkurat hvor vi er og hvordan skogen ser ut her. Vi binder opp kanoene og trasker opp i skogen, og gutta begynner å hakke løs på plantene med machetene sine for å lage en fin sti vi kan bruke til forsøkene våre.
Etter frokost hopper vi i kanoen og durer oppover elva. Kanoen bråker, men det bekymrer ingen; vi skal tross alt på eventyr. Vi stanser på et tilsynelatende tilfeldig sted, men jeg er overbevist om at Gira vet nøyaktig hvor vi er og hvordan skogen ser ut akkurat her. Vi fortøyer kanoene og trasker opp i skogen, der gutta begynner å hogge seg gjennom vegetasjonen med machetene sine for å rydde en sti vi kan bruke til forsøkene våre.
After breakfast we jump into the canoe and head up the river. The canoe is noisy, but that doesn’t matter, because we’re off on an adventure. We stop at a seemingly random spot, but I’m sure Gira knows exactly where we are and what the forest looks like here. We tie up the canoes and trudge up into the forest, and the guys start hacking away at the plants with their machetes to make a nice trail we can use for our experiments.
Después del desayuno nos subimos a la canoa y remontamos el río. La canoa hace ruido, pero da igual, porque nos vamos de aventura. Paramos en un sitio cualquiera, pero estoy seguro de que Gira sabe exactamente dónde estamos y cómo es la selva aquí. Amarramos las canoas y subimos a la selva, y los chicos empiezan a abrirse paso entre las plantas a machetazos para hacer un buen sendero que podamos usar en nuestros experimentos.
Gutta jobber i varmen. I mellomtiden går Steffen og jeg en liten tur i nærheten. Vi vil se mer av den fantastiske naturen. Det er umulig å forklare hvor mye som skjer rundt oss hele tiden. Alle dyrene og plantene har det travelt. Det er kaos, men et vakkert kaos. Det virker som alle vet hvor de skal, og hva de skal gjøre. La oss se på noe av det vi fant.
Mens gutta holder på i varmen, tar Steffen og jeg en liten tur rundt i nærheten for å se nærmere på denne kunsten av en natur vi nå befinner oss i. Det er umulig å beskrive med ord hvor utrolig mye som skjer rundt oss hele tiden. Alle dyrene og plantene har det travelt. Men det er et vakkert kaos. Det virker som om alle vet hvor de skal og hva de skal gjøre. Vi tar en titt på noen av tingene vi fant.
Mens gutta sliter i varmen, tar Steffen og jeg en liten runde i nærområdet for å studere dette naturens kunstverk vi nå befinner oss i. Det er umulig å sette ord på hvor mye som skjer rundt oss til enhver tid. Alle dyr og planter har det travelt, men det er et vakkert kaos: Det virker som om alle vet nøyaktig hvor de skal og hva de skal gjøre. La oss ta en titt på noe av det vi fant.
While the guys work away in the heat, Steffen and I take a little walk nearby to take a closer look at this work of art of nature we’re now in. It’s impossible to describe in words how much is going on around us all the time. All the animals and plants are busy. But it’s a beautiful chaos. It seems as if everyone knows where they’re going and what they’re supposed to do. Let’s take a look at some of the things we found.
Mientras los chicos trabajan con este calor, Steffen y yo damos una vuelta por los alrededores para ver de cerca esta obra de arte de la naturaleza. Es imposible describir con palabras todo lo que pasa a nuestro alrededor en todo momento. Todos los animales y las plantas van con prisa. Pero es un caos precioso. Parece que todos saben adónde van y qué tienen que hacer. Vamos a ver algunas de las cosas que encontramos.
Vi starter med det søteste dyret vi så på turen. Vet du hva det heter på norsk?
Vi starter med kanskje den søteste skapningen vi fant på denne turen. Vet du hva vi kaller den på norsk?
Vi innleder med det som kanskje var den søteste skapningen vi støtte på under hele turen. Vet du hva den heter på norsk?
Let’s start with perhaps the cutest creature we found on this trip. Do you know what we call it in Norwegian?
Empezamos con la que quizá fue la criatura más mona que encontramos en este viaje. ¿Sabes cómo se llama en noruego?
Det heter skilpadde.
Skilpadde heter den.
«Skilpadde» heter den.
It’s called a skilpadde, a turtle.
Se llama skilpadde: una tortuga.
Den var nok ikke så glad da vi tok den opp av elva. Men den er så søt!
Denne var nok ikke veldig glad for å bli plukket opp fra elven. Men herregud så søt den er!
Denne var neppe særlig begeistret for å bli plukket opp av elva. Men herregud, så søt den er!
This one probably wasn’t very happy about being picked up out of the river. But my goodness, it’s cute!
Esta no parecía muy contenta de que la sacaran del río. ¡Pero madre mía, qué mona es!
Vi går inn i skogen. Plutselig sitter det en liten, søt larve på oss.
Vi går inn i skogen. Plutselig har man en liten søt larve på seg.
Vi beveger oss inn i skogen, og plutselig har man en liten, søt larve krypende på seg.
We walk into the forest. Suddenly you’ve got a cute little caterpillar on you.
Entramos en la selva. De repente tienes una oruguita muy mona encima.
Se på fargene!
Bare se på de fargene da!
Bare se på de fargene!
Just look at those colours!
¡Mira qué colores!
Det var vanskelig å se denne møllen langt unna.
Denne møllen her var vanskelig å få øye på fra avstand.
Denne møllen var vanskelig å oppdage på avstand.
This moth was hard to spot from a distance.
Esta polilla era difícil de ver desde lejos.
Så kult! Den gjemmer seg ikke, men vi ser den nesten ikke. Det er ekte kamuflasje.
Det er så kult hvordan den kan skjule seg uten å gjemme seg. Ordentlig kamuflasje.
Det er fascinerende hvordan den går i ett med omgivelsene uten egentlig å gjemme seg. Ekte kamuflasje.
It’s so cool how it can hide without hiding. Proper camouflage.
Qué guay cómo se puede esconder sin esconderse. Camuflaje del bueno.
Jeg tror den prøver å se ut som et tørt, dødt blad.
Her prøver den vel å se ut som et tørt dødt blad.
Her later den vel som om den er et tørt, vissent blad.
Here it’s probably trying to look like a dry, dead leaf.
Aquí supongo que intenta parecer una hoja seca y muerta.
Først når du kommer helt nær, ser du at det er et insekt. Det er imponerende!
Det er først når du kommer nært nok at det er ganske åpenbart et insekt. Uansett, imponerende er det.
Først når man kommer tett nok innpå, blir det åpenbart at det er et insekt. Imponerende er det uansett.
It’s only when you get close enough that it’s obviously an insect. Impressive, either way.
Solo cuando te acercas lo suficiente queda claro que es un insecto. Impresionante, en cualquier caso.
Da tenker jeg på noe: Hvor mange dyr så vi ikke fordi de var så flinke til å gjemme seg? Jeg tror mange dyr så på oss fra buskene …
Det får meg også til å tenke på hvor mange ting som er her ute som faktisk hadde såpass bra kamuflasje at vi ikke la merke til dem. Det var nok mye som observerte oss fra buskene ja…
Det får meg også til å undre meg over hvor mange skapninger her ute som var så godt kamuflert at vi aldri la merke til dem. Det var nok mange øyne som fulgte oss fra buskene …
It also makes me think about how many things out here had such good camouflage that we never noticed them. There were probably plenty of eyes watching us from the bushes …
También me hace pensar en cuántas cosas habría por aquí con un camuflaje tan bueno que ni las vimos. Seguro que había muchos ojos observándonos desde los arbustos…
Dette insektet gjør det motsatte. Noen dyr vil ikke bli sett. Andre vil at alle skal se dem. Det synes jeg er interessant.
Denne derimot hadde ikke helt samme taktikk. Jeg synes det er ganske interessant hvordan noen prøver å ikke bli sett, andre åpenbart skiller seg veldig ut.
Denne hadde derimot en ganske annen strategi. Jeg synes det er fascinerende at noen arter gjør alt de kan for ikke å bli sett, mens andre åpenbart skiller seg kraftig ut.
This one, on the other hand, didn’t have quite the same tactic. I find it really interesting how some try not to be seen, while others clearly stand out a lot.
Este, en cambio, no tenía la misma táctica. Me parece muy interesante que unos intenten que no los vean y otros, claramente, llamen muchísimo la atención.
Prøver den å hypnotisere oss? Eller sier de sterke fargene: «Jeg er giftig»? Det kan vi forske på!
Er det hypnose den driver med? Eller kanskje det er såpass sterke og klare farger som signaliserer at «jeg er giftig»? Her har vi noe å forske på.
Driver den med hypnose? Eller signaliserer de intense, klare fargene kanskje «jeg er giftig»? Her har vi noe å forske på.
Is it trying to hypnotise us? Or maybe such strong, bright colours signal “I’m poisonous”? Something for us to research.
¿Nos está hipnotizando? ¿O quizá unos colores tan fuertes y vivos quieren decir «soy venenoso»? Aquí tenemos algo que investigar.
Og når vi snakker om sterke farger: Mange av sommerfuglene her var utrolig vakre.
Apropos klare og fine farger. Mange av sommerfuglene her var så utrolig vakre.
Apropos klare, vakre farger: Mange av sommerfuglene her var rett og slett betagende.
Speaking of bright, beautiful colours: many of the butterflies here were incredibly beautiful.
Hablando de colores vivos y bonitos: muchas de las mariposas de aquí eran preciosas.
Ofte er det de små dyrene som er mest imponerende. Denne ser ikke ekte ut. Er den laget av plast?
Ofte er det de små dyrene som imponerer mest. Denne ser jo ikke ekte ut. Er den laget av plast?
Det er ofte de minste skapningene som imponerer mest. Denne ser knapt ekte ut. Er den støpt i plast?
It’s often the small animals that impress the most. This one doesn’t even look real. Is it made of plastic?
A menudo son los animales pequeños los que más impresionan. Este ni parece de verdad. ¿Es de plástico?
Og denne? Den ser ut som den kommer fra en annen planet.
Hva med denne? Det ser jo ut som om den kommer fra en annen planet.
Og hva med denne? Den ser ut som om den hører hjemme på en annen planet.
What about this one? It looks like it’s from another planet.
¿Y este? Parece que viene de otro planeta.
Eller denne? Nå er dyrene veldig små. Vet du hva det er?
Eller hva med denne? Nå begynner vi å snakke ganske smått. Noen som vet hva det er?
Eller hva med denne? Nå beveger vi oss over i det virkelig bitte lille. Er det noen som vet hva det er?
Or what about this one? Now we’re getting pretty small. Does anyone know what it is?
¿O qué me dices de este? Ya estamos hablando de algo bastante pequeño. ¿Alguien sabe qué es?
Hvis du vet det, kan du sende meg en melding. Jeg vet nemlig ikke hva dette er.
Hvis du vet, send meg en melding, for akkurat denne karen her aner jeg ikke hva er.
Vet du svaret, så send meg gjerne en melding, for akkurat denne karen har jeg ingen anelse om hva er.
If you know, send me a message, because I have no idea what this little guy is.
Si lo sabes, mándame un mensaje, porque no tengo ni idea de qué es este bichito.
Dette ser ut som ei marihøne. Men det er ikke ei marihøne.
Her har vi noe som likner ei marihøne, men som selvfølgelig ikke er ei marihøne i det hele tatt.
Her har vi noe som minner om ei marihøne, men som selvfølgelig ikke er det i det hele tatt.
Here we have something that looks like a ladybird, but of course isn’t a ladybird at all.
Aquí tenemos algo que parece una mariquita, pero que, por supuesto, no es una mariquita en absoluto.
Et hull i et blad? Ja, det kan man bruke til noe. I denne skogen blir nesten alt brukt. Her ser vi en edderkopp. Kroppen er litt gjennomsiktig.
Et hull i et blad? Joda, det kan selvfølgelig brukes. Det er veldig lite i denne skogen som ikke blir utnyttet. Her ser vi en edderkopp med litt gjennomsiktig kropp.
Et hull i et blad? Selvsagt kan det utnyttes. Det er svært lite i denne skogen som ikke blir tatt i bruk. Her ser vi en edderkopp med en delvis gjennomsiktig kropp.
A hole in a leaf? Of course, it can be put to use. Very little in this forest goes to waste. Here we see a spider with a slightly see-through body.
¿Un agujero en una hoja? Pues claro que se puede aprovechar. En esta selva casi nada se desperdicia. Aquí vemos una araña con el cuerpo algo transparente.
PS: Snart kommer det mange flere edderkopper. Jeg håper du ikke er redd for edderkopper!
PS: det kommer til å komme mange flere edderkopper snart, så håper ikke du har araknofobi.
PS: Det dukker snart opp langt flere edderkopper, så jeg håper du ikke lider av araknofobi.
PS: lots more spiders are coming soon, so I hope you don’t have arachnophobia.
PD: pronto vienen muchas más arañas, así que espero que no tengas aracnofobia.
Denne edderkoppen er et fint eksempel på god kamuflasje. Den var vanskelig å se. Men når du først ser den, ser du den hele tiden. Jeg tok nesten på den før jeg så den!
Et praktfullt eksempel på vakker kamuflasje ser vi på ho her. Det var litt vanskelig å se den, men når du først ser den er det vanskelig å ikke se den lenger. Det var nesten at jeg tok på den før jeg så hva det var.
Hun her er et praktfullt eksempel på vakker kamuflasje. Hun var vanskelig å få øye på, men når man først har sett henne, er det umulig å overse henne. Jeg var nær ved å ta på henne før jeg skjønte hva det var.
Here’s a magnificent example of beautiful camouflage. She was a bit hard to see, but once you’ve seen her, it’s hard to unsee her. I almost touched her before I realised what it was.
Aquí tenemos un ejemplo magnífico de camuflaje precioso. Costaba un poco verla, pero una vez que la ves, ya no puedes dejar de verla. Casi la toco antes de darme cuenta de lo que era.
Den er vakker, men også litt skummel. Se på stripene!
Vakker er den, men skremmende likevel. Bare se på de stripene!
Vakker er hun, men skremmende likevel. Se bare på de stripene!
Beautiful, yes, but scary all the same. Just look at those stripes!
Preciosa, sí, pero da miedo igualmente. ¡Mira esas rayas!
Ok, nå er det nok edderkopper.
Ok, nok edderkopper for nå.
Greit, nok edderkopper for denne gang.
OK, enough spiders for now.
Vale, ya basta de arañas por ahora.
Forskerne vet ikke hvor mange insektarter som lever i Amazonas. På ett eneste tre fant de 95 forskjellige maurarter. Det er like mange som i hele Tyskland! (Kilde)
Ingen vet hvor mange insektarter som lever i Amazonas. Forskerne vet ikke engang om tallet er noen hundre tusener, én million eller ti millioner. Bare på ett tre har man funnet 95 maurarter, like mange som i hele Tyskland. (Kilde: Science Panel for the Amazon, 2021)
Det som gjør det hele enda mer fascinerende, er at forskerne ikke har klart å anslå antallet arter i Amazonas engang innenfor riktig størrelsesorden, og for insektene beskrives artsrikdommen som fullstendig ukjent. På ett enkelt tre er det funnet 95 maurarter, like mange som hele Tysklands opprinnelige maurfauna (Science Panel for the Amazon, 2021).
What makes it all even more exciting is that nobody knows how many insect species live in the Amazon. Scientists don’t even know whether the number is a hundred thousand, one million or ten million. On a single tree, researchers found 95 species of ants, as many as in all of Germany. (Source: Science Panel for the Amazon, 2021)
Lo que lo hace todo aún más emocionante es que nadie sabe cuántas especies de insectos viven en el Amazonas. Los científicos ni siquiera saben si el número es cien mil, un millón o diez millones. En un solo árbol se encontraron 95 especies de hormigas, tantas como en toda Alemania. (Fuente: Science Panel for the Amazon, 2021)
Det betyr at vi kanskje så noen arter som forskerne ikke har beskrevet ennå.
Det vil si at sannsynligvis så vi noen arter som ikke er vitenskapelig beskrevet ennå.
Med andre ord er det sannsynlig at vi så arter som ennå ikke er vitenskapelig beskrevet.
In other words, we probably saw some species that haven’t been scientifically described yet.
Es decir, probablemente vimos algunas especies que aún no se han descrito científicamente.
Her ser vi en fin gresshoppe. Den sitter på en plante og ser på utsikten.
Her har vi en fotogen gresshoppe som nyter utsikten fra en fin plante.
Her har vi en fotogen gresshoppe som nyter utsikten fra en staselig plante.
Here we have a photogenic grasshopper enjoying the view from a nice plant.
Aquí tenemos un saltamontes muy fotogénico disfrutando de las vistas desde una planta bonita.
Men ikke alle dyrene ser snille ut. Vet du hva dette insektet heter?
Men det er ikke alle artene som ser like snille og uskyldige ut. Vet du hva vi kaller denne typen insekt?
Men ikke alle artene virker like snille og uskyldige. Vet du hva vi kaller denne typen insekt?
But not every species looks so kind and innocent. Do you know what we call this type of insect?
Pero no todas las especies parecen tan buenas e inocentes. ¿Sabes cómo llamamos a este tipo de insecto?
Den heter veps. Og hva gjør vepsen? Den stikker!
Veps heter den. Og hva gjør den? Jo, den stikker.
«Veps» heter den. Og hva gjør den? Jo, den stikker.
It’s called a veps, a wasp. And what does it do? It stings.
Se llama veps: una avispa. ¿Y qué hace? Pues pica.
Ja, vepser er skumle. Men se så fine de er!
Ja, de er ganske skumle, men se så fine de er da!
Joda, de er ganske skumle, men se hvor vakre de er!
Yes, they’re pretty scary, but look how beautiful they are!
Sí, dan bastante miedo, ¡pero mira qué bonitas son!
«Hei, lille gringo. Det er vi som eier denne skogen. Ikke føl deg for trygg nå … hehe.»
«Hei du, din lille gringo. Det er vi som eier denne skogen her. Ikke vær for komfortabel nå … hehe.»
«Hør her, din lille gringo. Det er vi som rår over denne skogen. Ikke bli for komfortabel nå … hehe.»
“Hey you, little gringo. We’re the ones who own this forest. Don’t get too comfortable now … hehe.”
«Eh, tú, gringuito. Esta selva es nuestra. No te pongas muy cómodo… jeje.»
Jeg tar bildene. Så ser jeg opp. Over meg henger et stort vepsebol! Jeg går forsiktig bort derfra med en gang.
Etter at jeg hadde tatt disse bildene, ser jeg over meg. Der ser man et stort vepsebol. Det tok ikke lang tid før jeg forsiktig trakk meg unna.
Etter at jeg hadde tatt disse bildene, kikket jeg opp. Rett over meg hang et enormt vepsebol. Det tok ikke lang tid før jeg forsiktig trakk meg unna.
After taking these photos, I look up. Above me there’s a huge wasps’ nest. It didn’t take long before I carefully backed away.
Después de hacer estas fotos, miro hacia arriba. Encima de mí hay un avispero enorme. No tardé mucho en alejarme con cuidado.
Nå er jeg trygg igjen. Da ser jeg dette lille, søte insektet, og jeg blir glad igjen.
Vel ute av fare kom jeg over dette lille søte insektet som løftet stemningen igjen.
Vel ute av faresonen kom jeg over dette lille, søte insektet, som løftet stemningen igjen.
Once I was safely out of danger, I came across this cute little insect, which lifted the mood again.
Ya fuera de peligro, me encontré con este insecto pequeño y mono que me levantó el ánimo.
Her var det mye spennende og fint! Det var utrolig mange forskjellige arter. Overalt ser man noe nytt. Det liker jeg med denne skogen. Den forandrer seg hele tiden. Skogen i Norge er veldig annerledes. Den forandrer seg ikke så mye. Ja, vi har årstidene, og de forandrer skogen. Og bakken er så fin og myk at man kan gå uten sko. Det er heller ingen dyr som vil skade deg. Men kanskje det ikke er noe poeng å sammenlikne skogene i Brasil og Norge. Det er to helt forskjellige verdener.
Her var det mye spennende og fint! Biomangfoldet var imponerende. Uansett hvor man er ser man noe nytt. Det er det jeg synes er så fint med denne skogen. Den er i konstant forandring. Den er dynamisk. I forhold til Norge er den veldig annerledes. I Norge er ting ganske statisk. Klart, vi har jo sesongene som setter sitt preg på skogen i Norge, og bakken er så fin og myk at man kan gå barbeint. Det er heller ingen dyr som vil skade deg. Det er kanskje ikke noe poeng i å sammenlikne skogene fra Brasil og Norge, det er to helt forskjellige verdener.
Her var det mye spennende og vakkert! Det biologiske mangfoldet var imponerende; uansett hvor man befant seg, oppdaget man noe nytt. Det er nettopp det jeg setter så pris på ved denne skogen: Den er i konstant forandring. Den er dynamisk. Sammenliknet med Norge er den svært annerledes. Den norske skogen er langt mer statisk. Riktignok setter årstidene sitt preg på den, og skogbunnen er så myk at man kan gå barbeint, uten at noen dyr vil deg vondt. Men kanskje er det ikke noe poeng i å sammenlikne skogene i Brasil og Norge. Det er to helt forskjellige verdener.
There was so much exciting and beautiful stuff here! The biodiversity was impressive. Wherever you are, you see something new. That’s what I love about this forest. It’s constantly changing. It’s dynamic. Compared to Norway, it’s very different. In Norway things are fairly static. Sure, the seasons leave their mark on the forest in Norway, and the ground is so nice and soft that you can walk barefoot. There are no animals that want to hurt you either. Maybe there’s no point comparing the forests of Brazil and Norway. They’re two completely different worlds.
¡Había muchísimas cosas emocionantes y bonitas! La biodiversidad era impresionante. Vayas donde vayas, ves algo nuevo. Eso es lo que me encanta de esta selva. Cambia constantemente. Es dinámica. Comparada con Noruega, es muy diferente. En Noruega las cosas son bastante estáticas. Claro, las estaciones dejan su huella en el bosque noruego, y el suelo es tan blando que se puede caminar descalzo. Tampoco hay animales que quieran hacerte daño. Quizá no tenga sentido comparar los bosques de Brasil y Noruega. Son dos mundos completamente distintos.
Da morgenen ble til ettermiddag, ble det veldig varmt. Derfor gikk vi ut så tidlig som mulig. «Morgenstund har gull i munn», igjen! For oss betydde det: Jo tidligere vi startet, jo mer arbeid fikk vi gjort. Og gutta som hjalp oss? De var helter. De hugget, gravde og ryddet vei, så vi kunne starte prosjektene våre.
Da morgenen gikk mot ettermiddag, kjente man varmen. Temperaturen og solen var hovedgrunnen til at det var lurt å komme seg ut så tidlig som mulig. Igjen, morgenstund har gull i munn. I vårt tilfelle betydde dette altså at vi kunne få gjort mer arbeid jo tidligere vi startet. Og gutta som hjalp oss? De var helter. De hakket løs, gravde og ryddet vei for at vi kunne få mulighet til å sette i gang med prosjektene våre.
Etter hvert som morgenen gikk over i ettermiddag, merket man virkelig varmen. Temperaturen og den stekende sola var hovedgrunnen til at det lønte seg å komme seg ut så tidlig som mulig. Morgenstund har gull i munn, som sagt; i vårt tilfelle betydde det at jo tidligere vi kom i gang, desto mer fikk vi gjort. Og gutta som hjalp oss? De var helter. De hogg, gravde og ryddet vei slik at vi kunne sette i gang med prosjektene våre.
As the morning turned into afternoon, you could feel the heat. The temperature and the sun were the main reasons it was smart to get out as early as possible. Again: the early bird catches the worm. In our case, it meant the earlier we started, the more work we got done. And the guys who helped us? They were heroes. They hacked away, dug and cleared the way so that we could get started on our projects.
Cuando la mañana daba paso a la tarde, se notaba el calor. La temperatura y el sol eran la razón principal para salir lo antes posible. Otra vez: a quien madruga, Dios le ayuda. En nuestro caso, cuanto antes empezábamos, más trabajo sacábamos adelante. ¿Y los chicos que nos ayudaban? Eran unos héroes. Cortaban, cavaban y despejaban el camino para que pudiéramos empezar con nuestros proyectos.
Etter en uke med rydding av sti og forberedelse av utstyr reiser Steffen bort med båten Hylea. I prosjektet sitt måtte han reise langt. Han skulle nemlig lete etter kjempeotere.
Det er ikke lett å finne kjempeotere. De er sterkt truet, og de bor ofte i små elver. Steffen måtte altså prøve å kjøre båten gjennom de små elvene. Det ble vanskelig, for det var en historisk tørke, og det var lite vann.
Etter en uke med rydding av sti og klargjøring av utstyr forsvinner Steffen av gårde med båten Hylea siden prosjektet hans krevde at han måtte bevege seg over store distanser. Han skulle nemlig lete etter kjempeotere.
Kjempeotere er ikke lett å finne da de er sterkt truet, og de lever gjerne i de mindre vannene. Det vil si, han må prøve å navigere de små elvene. Det viste seg mildt sagt å bli en utfordring under en historisk tørke.
Etter en uke med stirydding og klargjøring av utstyr forsvinner Steffen av gårde med Hylea, ettersom prosjektet hans krevde at han tilbakela store avstander. Han skulle nemlig lete etter kjempeotere.
Kjempeotere er ikke lette å finne, da de er sterkt truet og gjerne holder til i mindre vassdrag. Han måtte med andre ord forsøke å navigere i de små sideelvene, noe som mildt sagt viste seg å bli en utfordring under en historisk tørke.
After a week of clearing trails and preparing equipment, Steffen heads off on the boat Hylea, since his project required him to cover long distances. He was looking for giant otters, you see.
Giant otters aren’t easy to find, as they’re endangered, and they often live in smaller waters. That means he had to try to navigate the small rivers. To put it mildly, that turned out to be a challenge during a historic drought.
Tras una semana abriendo senderos y preparando el equipo, Steffen se marcha en el barco Hylea, porque su proyecto le obligaba a recorrer grandes distancias. Es que iba a buscar nutrias gigantes.
Las nutrias gigantes no son fáciles de encontrar, porque están en peligro de extinción y suelen vivir en aguas más pequeñas. Es decir, tenía que intentar navegar por los ríos pequeños. Y eso, por decirlo suavemente, resultó ser un reto durante una sequía histórica.
For oss andre ble dagene ganske like: stå opp, spise, gå på tur, dra tilbake til basen, spise igjen og så prøve å overleve til natta.
Hva mener jeg med å overleve? Noen dager var det over 40 grader. Samtidig prøvde vi å ikke bli bitt av verdens mest irriterende flue. Den bet til og med gjennom hengekøya! Et tips hvis du skal på en liknende tur: Ta med et pledd som du kan legge i hengekøya. Da blir du ikke bitt. Når det er 40°C og ingen vind, er det nemlig deilig å ligge i hengekøya og huske litt. Da får du litt luft rundt deg. Og det viktigste av alt: Ta med tykke sokker.
For oss andre begynte dagene å gå litt i det samme: stå opp, spise, ut på tur, komme seg tilbake til basen, spise igjen og så prøve å overleve til natten.
Når jeg sier prøve å overleve mener jeg å overleve den intense varmen som noen dager bikket 40 grader, samtidig som vi prøvde å ikke bli bitt av verdens mest irriterende og innpåslitne flue. Den bet også gjennom hengekøya. Tips til deg dersom du skal på en liknende tur: ta med et pledd eller et lag du kan legge mellom deg og hengekøya for å unngå disse bittene. Fordi når det er 40°C og vindstille, er det veldig fint å kunne bruke hengekøya for å skape litt bevegelse i luften rundt deg. Viktigst av alt: ha med tykke sokker.
For oss andre begynte dagene etter hvert å gli over i hverandre: stå opp, spise, ut på tur, tilbake til basen, spise igjen og deretter prøve å overleve frem til natten.
Med å overleve mener jeg å holde ut den intense varmen, som enkelte dager krøp over 40 grader, samtidig som vi gjorde vårt beste for å unngå å bli bitt av verdens mest irriterende og pågående flue. Den bet til og med gjennom hengekøya. Et tips hvis du planlegger en liknende tur: Ta med et pledd eller et ekstra lag du kan legge mellom deg og hengekøya, slik at du slipper disse bittene. Når det er 40°C og vindstille, er det nemlig gull verdt å kunne gynge i hengekøya for å få luften rundt seg i bevegelse. Viktigst av alt: Ta med tykke sokker.
For the rest of us, the days started to blend together: get up, eat, go out on a trip, get back to base, eat again and then try to survive until night.
When I say try to survive, I mean surviving the intense heat, which some days went over 40 degrees, while also trying not to get bitten by the world’s most annoying and persistent fly. It even bit through the hammock. A tip if you’re going on a similar trip: bring a blanket or a layer you can put between you and the hammock to avoid those bites. Because when it’s 40°C with no wind, it’s really nice to be able to swing in the hammock to get the air moving around you. Most important of all: bring thick socks.
Para los demás, los días empezaron a parecerse mucho: levantarse, comer, salir de excursión, volver a la base, comer otra vez y luego intentar sobrevivir hasta la noche.
Cuando digo sobrevivir, me refiero a aguantar el calor intenso, que algunos días pasaba de los 40 grados, mientras intentábamos que no nos picara la mosca más molesta e insistente del mundo. Picaba incluso a través de la hamaca. Un consejo si vas a hacer un viaje parecido: llévate una manta o algo que puedas poner entre tú y la hamaca para evitar las picaduras. Porque cuando hace 40°C y no corre nada de aire, viene genial poder mecerse en la hamaca para mover un poco el aire. Y lo más importante de todo: llévate calcetines gruesos.
Det er ikke bare fine fugler, insekter og andre dyr med mange farger her. Og egentlig er det litt feil å si at skogen våkner om dagen. Det er om natta at skogen virkelig lever. Da hører man et orkester av insekter og dyr som synger. La oss gå en tur ut om natta og se hva vi finner.
Det er ikke bare fargerike og fine fugler, insekter og andre dyr her. Og dessuten blir det egentlig litt feil å si at skogen våkner om dagen. Det er når natten faller på at det virkelig blir liv. Da kan man høre et orkester av insekter og dyr som prøver å fylle skogen med sin sang. Vi tar en tur ut på natten for å se hva vi finner.
Det er ikke bare fargerike fugler, insekter og andre dyr her. Dessuten er det strengt tatt litt misvisende å si at skogen våkner om dagen. Det er når mørket senker seg at det virkelig blir liv. Da fylles skogen av et helt orkester av insekter og dyr som overdøver hverandre med sin sang. Vi tar en tur ut i natten for å se hva vi finner.
It’s not just colourful, pretty birds, insects and other animals here. And actually, it’s a bit wrong to say that the forest wakes up during the day. It’s when night falls that it really comes alive. Then you can hear an orchestra of insects and animals trying to fill the forest with their song. Let’s head out at night and see what we find.
Aquí no solo hay pájaros, insectos y otros animales bonitos y de colores. Y, de hecho, no es del todo correcto decir que la selva despierta de día. Es cuando cae la noche cuando de verdad cobra vida. Entonces se oye una orquesta de insectos y animales que intentan llenar la selva con su canto. Salimos de noche a ver qué encontramos.
Nå må vi være forsiktige. Vi må ikke gå alene. Om natta våkner skogen. Vi mennesker ser dårlig i mørket, så vi må ha med lommelykt.
Her gjelder det å være på vakt, og ikke ende opp alene. Som sagt, skogen våkner opp på natten, og vi mennesker er ikke nattdyr, så vi må ha med oss lommelykt for å kunne se noe som helst.
Her gjelder det å være årvåken og ikke ende opp alene. Som sagt våkner skogen om natten, og siden vi mennesker ikke er nattdyr, er vi helt avhengige av lommelykt for å se noe som helst.
Here it’s important to stay alert and not end up on your own. As I said, the forest wakes up at night, and we humans aren’t nocturnal, so we need a torch to see anything at all.
Aquí hay que estar alerta y no quedarse solo. Como decía, la selva despierta por la noche, y los humanos no somos animales nocturnos, así que necesitamos una linterna para ver algo.
La oss se hva vi finner. OBS! Nå kommer det bilder av edderkopper og andre dyr som kan være skumle. Hopp over dette hvis du ikke liker slike dyr.
Vi tar en titt på det vi finner her. OBS! Nå kommer det litt mer skumle bilder av edderkopper og andre dyr som kan virke skremmende. Hopp over dersom du ikke liker den slags.
La oss se nærmere på hva vi finner. OBS! Nå følger noen mer skremmende bilder av edderkopper og andre dyr. Hopp over dem om du ikke er glad i den slags.
Let’s take a look at what we find. Warning! Some scarier pictures of spiders and other creatures are coming up. Skip ahead if you don’t like that kind of thing.
Vamos a ver qué encontramos. ¡Atención! Ahora vienen fotos algo más inquietantes de arañas y otros bichos que pueden dar miedo. Sáltatelas si no te gustan estas cosas.
Først har vi denne stolte tarantellen. Den er stor og skummel. Men er den kanskje litt søt også? Folk er uenige om det. Den er i hvert fall imponerende. Denne tarantellen kommer fram om natta.
Vi starter med den stolte tarantellen her. Den er jo stor og skummel, men er den kanskje også litt søt? Jeg vet ikke, her er det mange delte meninger. Imponerende er den uansett. Denne tarantellen kommer ut i løpet av natta.
Vi innleder med denne stolte tarantellen. Stor og skremmende er den, men kanskje også en smule søt? Her er meningene delte. Imponerende er den i alle fall. Tarantellen kommer frem i løpet av natten.
We start with this proud tarantula. It’s big and scary, but maybe a little cute too? Opinions are divided on that. It’s impressive either way. This tarantula comes out during the night.
Empezamos con esta orgullosa tarántula. Es grande y da miedo, pero ¿quizá también es un poco mona? Aquí hay opiniones para todos los gustos. Impresionante es, eso sí. Esta tarántula sale durante la noche.
Den får meg til å tenke på da jeg var barn. En venn av meg hadde en tarantell som kjæledyr. Heldigvis er de ikke veldig farlige for mennesker.
Den minner meg om da jeg var barn. Jeg hadde faktisk en kompis som hadde en tarantell som kjæledyr. De er jo heldigvis relativt ufarlige for oss mennesker.
Den minner meg om barndommen. Jeg hadde faktisk en kompis som holdt tarantell som kjæledyr. De er heldigvis forholdsvis ufarlige for oss mennesker.
It reminds me of when I was a kid. I actually had a friend who kept a tarantula as a pet. Luckily, they’re relatively harmless to us humans.
Me recuerda a cuando era pequeño. Tenía un amigo que tenía una tarántula de mascota. Por suerte, son relativamente inofensivas para los humanos.
Det gjelder taranteller i Amerika. I Afrika, Europa og Asia ville jeg vært mer forsiktig.
Dette gjelder tarantellene vi finner i Amerika. Hvis vi ser mot de andre kontinentene som Afrika, Europa og Asia ville jeg vært litt mer forsiktig med å komme for nært.
Dette gjelder vel å merke de amerikanske tarantellene. På andre kontinenter, som Afrika, Europa og Asia, ville jeg vært mer forsiktig med å komme for tett innpå.
That goes for the tarantulas in the Americas. On other continents, like Africa, Europe and Asia, I’d be a bit more careful about getting too close.
Eso vale para las tarántulas de América. En otros continentes, como África, Europa y Asia, tendría un poco más de cuidado de no acercarme demasiado.
Og når vi snakker om dyr som ikke er så farlige: Se hva Max har funnet! Jeg ville ikke holde denne «Harry Potter»-edderkoppen.
Apropos relativt ufarlige «edderkopper». Se hva Max har funnet! Jeg lot meg ikke overtale til å holde denne «Harry Potter»-edderkoppen selv.
Apropos relativt ufarlige «edderkopper»: Se hva Max har funnet! Jeg lot meg ikke overtale til å holde denne «Harry Potter»-edderkoppen selv.
Speaking of relatively harmless “spiders”: look what Max has found! I wasn’t persuaded to hold this “Harry Potter” spider myself.
Hablando de «arañas» relativamente inofensivas: ¡mira lo que ha encontrado Max! A mí no me convencieron para coger esta araña de «Harry Potter».
Max er økolog, så jeg må si det riktig: Dette er ikke en edderkopp. Det er en svepeskorpion. Den likner på en edderkopp, for de er i slekt. Begge hører til gruppen edderkoppdyr. Jeg synes den ser ut som en blanding av en edderkopp og en skorpion.
Før jeg får en streng melding av Max om at jeg lærer bort feil må det sies at dette faktisk ikke er en edderkopp. Det vi ser her er en svepeskorpion. Den likner fordi den er nært beslektet med edderkoppene, og den er i samme klasse som edderkopper og skorpioner, altså edderkoppdyr. Spør du meg likner den på en slags kombinasjon av begge to.
Før Max sender meg en streng melding om at jeg sprer feilinformasjon, må det sies at dette faktisk ikke er en edderkopp, men en svepeskorpion. Likheten skyldes at den er i nær slekt med edderkoppene; den tilhører samme klasse som både edderkopper og skorpioner, nemlig edderkoppdyr. Spør du meg, ser den ut som en slags krysning av de to.
Before Max sends me a stern message saying I’m teaching people the wrong thing, I should point out that this isn’t actually a spider. What we’re looking at is a tailless whip scorpion. It looks similar because it’s closely related to spiders, and it belongs to the same class as spiders and scorpions: the arachnids. If you ask me, it looks like a mix of the two.
Antes de que Max me mande un mensaje serio diciendo que enseño cosas mal, hay que aclarar que esto en realidad no es una araña. Lo que vemos aquí es un amblipígido. Se parece porque es pariente cercano de las arañas, y pertenece a la misma clase que las arañas y los escorpiones: los arácnidos. Si me preguntas, parece una mezcla de los dos.
Vi går videre. Noen dyr her vil jeg ikke komme nær. Her ser vi et tusenbein, Amazonas-versjonen. Æsj!
Vi beveger oss videre. Det er noen skapninger her som jeg ikke har lyst til å komme for nært. Her ser vi et tusenbein, Amazonas-edition. Æsj altså!
Vi beveger oss videre. Enkelte skapninger her har jeg ingen lyst til å komme for nær. Her ser vi et tusenbein, Amazonas-utgaven. Æsj, altså!
We move on. There are some creatures here I don’t want to get too close to. Here we see a millipede, Amazon edition. Yuck!
Seguimos. Hay algunas criaturas aquí a las que no me apetece nada acercarme. Aquí vemos un ciempiés, edición Amazonas. ¡Puaj!
Det er som et levende museum. Hvert dyr har sin egen utstilling.
Det er som å bevege seg inn i et levende museum, og alle dyrene har hver sin utstilling.
Det er som å vandre inn i et levende museum der hvert dyr har sin egen utstilling.
It’s like walking into a living museum, where every animal has its own exhibit.
Es como entrar en un museo vivo, donde cada animal tiene su propia exposición.
Her er mange små knelere. De lærer å overleve i en brutal verden. Spis, eller bli spist!
Her har vi en samling knelere som lærer seg hvordan man overlever i en brutal verden. Spis, eller bli spist.
Her har vi en flokk knelere som lærer seg å overleve i en nådeløs verden. Spis, eller bli spist.
Here we have a group of mantises learning how to survive in a brutal world. Eat, or be eaten.
Aquí tenemos un grupo de mantis aprendiendo a sobrevivir en un mundo brutal. Comer o ser comido.
Det ser nesten ut som en sekt. Jeg synes navnet «kneler» passer godt til dette bildet. «Knel!»
Det ser nærmest ut som en kult. Jeg synes det navnet passer godt til dette bildet jeg da. «Knel!»
Det minner nærmest om en sekt. Navnet passer i grunnen svært godt til dette bildet: «Knel!»
It almost looks like a cult. I think the Norwegian name, kneler (“one who kneels”), suits this picture perfectly. “Kneel!”
Casi parece una secta. Creo que el nombre noruego, kneler («el que se arrodilla»), le va perfecto a esta foto. «¡Arrodíllate!»
Andre dyr så snillere ut.
Andre arter så snillere ut.
Andre arter virket langt mer fredelige.
Other species looked friendlier.
Otras especies parecían más amables.
Hei, lille gekko!
Hei på deg, lille gekko!
Og hei på deg, lille gekko!
Hello there, little gecko!
¡Hola, pequeño geco!
Og hei, lille frosk!
Og hei på deg, lille frosk!
Og hei til deg også, lille frosk!
And hello to you, little frog!
¡Y hola a ti, ranita!
Det var mange frosker ute om natta. Det var faktisk derfor vi var her.
Det var mange frosker ute om natta. Det var jo hovedsakelig derfor vi var her.
Det myldret av frosker om natten, og det var jo nettopp hovedgrunnen til at vi var her.
There were lots of frogs out at night. That was mainly why we were here, after all.
Por la noche había muchas ranas. Al fin y al cabo, era sobre todo por eso por lo que estábamos aquí.
Max og Joakim skrev masteroppgaver om amfibier i denne delen av regnskogen. Frosker er amfibier.
Oppgavene til Max og Joakim handlet i stor grad om amfibiene i denne delen av regnskogen.
Masteroppgavene til Max og Joakim dreide seg i stor grad om amfibiene i denne delen av regnskogen.
Max’s and Joakim’s theses were largely about the amphibians in this part of the rainforest.
Los trabajos de Max y Joakim trataban en gran parte sobre los anfibios de esta parte de la selva.
Vi fant flest trefrosker, men vi fant også andre arter. Til sammen fant vi 27 forskjellige arter frosker og padder.
Det var helt klart flest trefrosker vi fant, men det var litt av hvert. Til sammen fant vi 27 forskjellige arter amfibier, mer spesifikt haleløse padder.
Trefroskene var klart i flertall, men det var litt av hvert. Totalt registrerte vi 27 ulike amfibiearter, nærmere bestemt haleløse padder.
Tree frogs were by far the most common, but we found a bit of everything. Altogether we found 27 different amphibian species, more specifically frogs and toads.
Lo que más encontramos fueron ranas arborícolas, pero había un poco de todo. En total encontramos 27 especies distintas de anfibios, en concreto anuros: ranas y sapos.
Dette tallet er fra oppgaven til Joakim. Du kan lese den på nettet. Den er veldig grundig og har mange fine bilder. Jeg anbefaler den! Bra jobba!
Dette tallet har jeg tatt fra oppgaven til Joakim som du dessuten kan finne på nett. Dette er virkelig en gjennomarbeidet oppgave med mange fine bilder, så jeg kan absolutt anbefale å sjekke den ut. Bra jobba!
Tallet er hentet fra masteroppgaven til Joakim som for øvrig er tilgjengelig på nett. Det er en svært gjennomarbeidet oppgave med mange flotte bilder, så den anbefales på det varmeste. Bra jobba!
I took this number from Joakim’s thesis, which you can also find online. It’s a really thorough piece of work with lots of great photos, so I can definitely recommend checking it out. Great job!
Este número lo he sacado del trabajo de Joakim, que también puedes encontrar en internet. Es un trabajo muy elaborado y con muchas fotos bonitas, así que te recomiendo echarle un vistazo. ¡Buen trabajo!
Ja, det var mye spennende her. Du må passe på hvor du går. Og du må være veldig forsiktig med å lene deg mot trær eller ta på dem. Du vet aldri hva som venter på deg:
Ja, det var mye spennende her. Du må være forsiktig med hvor du tråkker, og vær ekstremt forsiktig med å lene deg på og ta på trær. Du vet aldri hva som venter deg:
Ja, her var det mye spennende. Man må passe nøye på hvor man setter føttene, og være ytterst forsiktig med å lene seg mot eller ta på trær. Man vet aldri hva som venter:
Yes, there was a lot of exciting stuff here. You have to watch where you step, and be extremely careful about leaning on or touching trees. You never know what’s waiting for you:
Sí, aquí había muchas cosas emocionantes. Hay que tener cuidado con dónde pisas, y muchísimo cuidado al apoyarte en los árboles o tocarlos. Nunca sabes lo que te espera:
Vi hadde bare vært her noen uker, men vi hadde allerede opplevd utrolig mye. Vi hadde reist med propellfly, sittet bak på lastebiler, reist på store elver og sett dyr som jeg før bare hadde sett på TV. Og vi hadde ikke engang begynt med forskningen vår!
Nå skulle vi være midt i jungelen de neste ukene, langt unna byer og uten internett. Hvis noe gikk galt, var det vanskelig å komme hjem. Etterpå skulle vi jobbe en måned på et laboratorium i Belém. Belém er porten til Amazonas.
Og hva skjedde med Steffen? Han skulle komme tilbake til oss den siste uka. Men da Raimundo skulle hente ham, hadde han tatt flyet tilbake til Manaus. Har han gitt opp? Har han forlatt oss? Går det bra med ham?
Allerede hadde vi opplevd utrolig mye etter bare noen uker i dette utrolige landet og skogen. Vi hadde reist med propellfly, sittet bak på lastebiler, reist langs enorme elver og møtt dyr som jeg tidligere bare hadde sett på TV. Alt dette var jo allerede før vi i det hele tatt hadde kommet i gang med forskningsarbeidet vårt.
Nå skulle vi altså tilbringe de neste ukene midt i jungelen. Langt unna sivilisasjonen, uten internett og med ganske så begrensede muligheter til å komme oss hjem dersom noe skulle gå galt. Etter dette ventet det oss en måned med lab-arbeid i Belém, inngangsporten til Amazonas.
Og hva skjedde egentlig med Steffen? Han skulle komme til oss den siste uken, men da han skulle bli hentet av Raimundo, hadde han tydeligvis tatt flyet tilbake til Manaus. Har han gitt opp? Har han forlatt oss? Går det bra med ham?
Etter bare noen uker i dette fantastiske landet og denne skogen hadde vi allerede opplevd utrolig mye. Vi hadde reist med propellfly, sittet bak på lasteplan, tilbakelagt lange strekninger på enorme elver og møtt dyr jeg tidligere bare hadde sett på TV, og alt dette før vi i det hele tatt hadde kommet i gang med forskningen.
Nå skulle vi tilbringe de neste ukene midt i jungelen, langt fra sivilisasjonen, uten internett og med svært begrensede muligheter til å komme oss hjem hvis noe skulle gå galt. Deretter ventet en måned med laboratoriearbeid i Belém, inngangsporten til Amazonas.
Og hva ble det egentlig av Steffen? Han skulle slutte seg til oss den siste uka, men da Raimundo skulle hente ham, viste det seg at han hadde tatt flyet tilbake til Manaus. Har han gitt opp? Har han forlatt oss? Går det bra med ham?
After only a few weeks in this incredible country and forest, we had already experienced an unbelievable amount. We had travelled by propeller plane, ridden on the back of trucks, travelled along enormous rivers and met animals I’d only ever seen on TV. And all of this was before we had even started our research.
Now we were going to spend the next weeks in the middle of the jungle. Far from civilisation, without internet and with pretty limited options for getting home if anything went wrong. After that, a month of lab work awaited us in Belém, the gateway to the Amazon.
And what actually happened to Steffen? He was supposed to join us for the last week, but when Raimundo went to pick him up, he had apparently taken the plane back to Manaus. Has he given up? Has he abandoned us? Is he okay?
Con solo unas semanas en este país y esta selva increíbles, ya habíamos vivido muchísimas cosas. Habíamos volado en avioneta, viajado en la caja de camiones, recorrido ríos enormes y visto animales que antes solo había visto en la tele. Y todo esto antes siquiera de empezar con nuestra investigación.
Ahora íbamos a pasar las próximas semanas en plena selva. Lejos de la civilización, sin internet y con muy pocas opciones de volver a casa si algo salía mal. Después nos esperaba un mes de trabajo en el laboratorio en Belém, la puerta de entrada al Amazonas.
¿Y qué pasó con Steffen? Tenía que reunirse con nosotros la última semana, pero cuando Raimundo fue a recogerle, al parecer había cogido el avión de vuelta a Manaos. ¿Se ha rendido? ¿Nos ha abandonado? ¿Estará bien?
Det er en lang historie. Den får du høre i neste del. Vi snakkes!
Vel, det er en lang historie vi får ta i neste del. Vi snakkes!
Vel, det er en lang historie som får vente til neste del. Vi snakkes!
Well, that’s a long story for the next part. See you!
Bueno, es una historia larga que dejamos para la próxima parte. ¡Hasta pronto!
