E5 Hjelp jeg har flyttet til Spania

Heisann, heisann, og velkommen til podkasten NorskPrat. Hvis du vil lære deg norsk på litt mer naturlig vis, så er du på riktig plass. Her prøver jeg å lære deg norsk så naturlig som mulig. Transkripsjonen og flashcards finner du på nettsiden www.norskprat.com. Og ja, med det så tenker jeg vi starter jeg. Velkommen skal du være!

Ja, da var vi tilbake for nok en episode. I dag blir det en ganske spennende episode fordi jeg skal snakke litt om hvordan det er å flytte til et nytt land og jeg vet at mange av dere som hører på denne podkasten har gjort nettopp dette, flyttet til et nytt land. Nå er det min tur og landet jeg har valgt, drumrolls, Spania selvfølgelig. Som en god, god nordmann så har jeg flyttet til Spania, men det er for litt andre grunner enn de aller fleste nordmenn. Men før vi starter, jeg håper du har det bra, og ja, har du gjort noe spennende denne uken? Jeg har hatt det veldig bra, siden nå er jeg i Spania endelig, og hva er det jeg har gjort denne uken da? Jeg har spilt mye volleyball med venner på stranda. Jeg har vært på tur og oppdaget denne øya. Men jeg har også jobbet, så dette er en fin rutine jeg kan bli vant med. Ok, jeg tenker vi kan gå rett inn i episoden for i dag, og snakke litt om hvordan det er å flytte til et nytt land egentlig, og spesielt da Spania, og hva slags forventninger jeg hadde. Så, gjør deg klar for dagens episode. Jeg håper du har kokt deg en god kaffe og sitter komfortabelt og er klar for denne episoden her på Norskprat. Mitt navn er Mads, og med det så tenker jeg at vi setter i gang jeg. For øyeblikket så har jeg flyttet til Las Palmas, som er den største byen på Gran Canaria. Og grunnen til det er fordi jeg vil ha et litt mer lokalt liv. Her på Gran Canaria så er det veldig, veldig mange turister. Men de aller fleste er i sør i Maspalomas, der man finner fint vær hele tiden. Her snakker vi sommer, året rundt. Sol, sol, sol, surfing, bading, strand, cerveza og mojito. Hva mer kan man egentlig spørre om? Men hvis du tar en kort busstur eller bare en kjapp tur opp til nord eller nordøst, så finner du Las Palmas. Her er det litt mer vann i klimaet, det vil si av og til regner det. Jeg har vært der nå i 20 dager, og jeg har fortsatt ikke opplevd at det har regna, så det er fortsatt veldig mye bedre klima her enn det er i Oslo, der hvor jeg bodde før jeg flyttet hit. Så, klima. Det er egentlig et veldig interessant klima på Kanarieøynene, fordi Kanarieøynene er ganske små. De er ikke så store, men likevel finner du så store forskjeller i klima hvis du kjører rundt hele øya. For eksempel, her oppe på nordsiden av øya finnes det noe du kaller, eller de, kaller panza de burro, som betyr eselmage. Jeg vet ikke hvorfor det heter det, men det er en tett, tett tåke som gjør det litt mer fuktig her i august. Det var det da jeg kom hit de første dagene, og av og til fortsatt. Men for det meste har det bare vært sol og sommer. 

Så, hvorfor flyttet jeg hit? Jo, det er jo først og fremst naturen, klima, språket og ikke minst kulturen. Jeg er på Las Palmas, så klima, jeg snakket litt om det, det er kjempefint. I Norge er klima kanskje det som gjør Norge litt vanskelig å bo i. Veldig sterke tydelige årstider. For meg er vinteren veldig hard i Norge. Jeg skal ikke lyve. Den er mørk, den er kald, den er lang. Og jeg elsker jo å gro planter, spesielt da chiliplanter og kaktuser, og det er litt vanskelig i Norge. Her er det jo ideelt klima for de. Naturen her er helt sinnssyk. Det er så mange endemiske arter på denne øya, fordi det er veldig spesifikke nisjer. Det kommer av at øyer generelt pleier å være mer isolert, ikke sant, fra fastlandet, som gjør at artene har tid til å utvikle seg i litt forskjellige retninger. I tillegg er det jo veldig varmt på disse øyene. Hver øy har jo faktisk hvert sitt natursett også, altså, du har forskjellige endemiske arter på hver øy, men du har også mange fellesarter, det skal sies. Ja, så øy gjør det mer spesifikt, og varme gjør at livet trives, og en del regn noen steder, andre steder mye mindre regn, som gjør at klimaforskjellene er store, som gjør at forskjellige arter lever på forskjellige steder, på et relativt lite område. 

Alt dette er jo veldig spennende å undersøke som en biolog, så hver helg skal jeg utforske et nytt område på denne øya. Og da kanskje etter hvert besøke de andre øyene også. Ikke kanskje, jeg skal definitivt også besøke de andre øyene. Og så var det livsstilen her da, som jeg snakket om, denne vinteren i Norge er hard, og jeg liker å løpe og være mye ute. Hvis jeg skal bli flinkere eller bedre til å løpe, så har jeg vanligvis blitt flinkere om sommeren og våren i Norge. Og da tatt en liten pause, eller jogget mye mindre på vinteren, fordi, ja, vi kan være helt ærlige. Det er vanskelig, eller tungt å jogge ute når det er så kaldt. Det er kjempetørt i luften, og du føler at du får astma når du puster, og det er is. Så du må, ja, nei, vi trenger ikke å snakke mer om det. Det er åpenbart vanskeligere eller kjedeligere å løpe om vinteren i Norge. Men her derimot har man jo ikke vinter. Det er litt kaldere kanskje om vinteren enn det er på sommeren. Så nå på sommeren, det er 20. august akkurat i dag, så er det 26 grader på dagen. Det var det i går, det var det i forgårs, det var det hele uka, 26 grader. På natta, da blir det mye kaldere. Da blir det 23 grader. Ekstrem variasjon, altså, mellom dag og natt. Neida, 3 grader, det er jo ingenting. For meg er det egentlig litt varmt. På vinteren så har du vel kanskje rundt 20 grader på dagen. Kanskje 19. Jeg var på Tenerife i februar, og det var ganske mye kaldere. Da var det rundt 17-19 grader. Jeg var litt høyere opp. Jeg var på La Laguna. Ja, jeg kan si kanskje 400 meter i høyde. Så det er jo litt kaldere der hele året enn det er nede ved vannet, men likevel, jeg kjente en stor forskjell. Men ja, for meg er det et stort, stort pluss i min bok at klima her er så stabilt. Men jeg forstår også at mange ikke kunne bodde her. Nettopp fordi dette at det er en veldig liten variasjon, og kanskje de savner årstidene. Det kan jo hende jeg også kommer til å savne årstidene. Jeg har jo bare vært her i tre uker nå, at jeg bare plutselig, nei, vet du hva, jeg vil flytte tilbake til Norge, fordi det å bo på en øy, hvor dagen er veldig lik hver dag. Kanskje jeg ikke liker det, så langt elsker jeg det, men kanskje jeg fortsatt er i dette forelskelsesstadiet. 

Ok, så ja, hvorfor valgte jeg Gran Canaria da, og ikke Tenerife? Siden jeg syntes jo Tenerife var kjempefint også. Og det er litt fordi Las Palmas finnes her på Gran Canaria. Det er en kjempefin by med strandpromenade, og hyggelige folk og god mat. Du finner jo også dette på Tenerife minus strandpromenaden. Men denne blandingen av strand og by, det er noe jeg virkelig elsker. Naturen er mer dramatisk på Tenerife. Det er jo fordi de har dette høye fjellet Teide på rundt nesten 4000 meter, som også er det høyeste fjellet i Spania, hvis du vil kalle Kanariøyene Spania. Det er jo mange som sier at det er jo Afrika, og geografisk sett så ja, det er Afrika. Men politisk sett, Europa, Spania. 

Så hva med kulturen da? Maten, vi kan starte med den. Jeg elsker maten her. Den er kjempegod. Tomatene smaker så… Altså, de har smak. I Norge så har de jo nesten ikke smak. Så det er kjempegodt. Frukten, ja, veldig, veldig, veldig god. Den blir jo grodd lokalt her i dette fantastiske klimaet. Så naturligvis er frukt og grønt veldig godt og ferskt. Og ja, helt nydelig å lage mat med. Jeg har jo bare vært der tre uker nå, så kanskje det er litt variasjoner på sesonger. Når er det den og den frukten her i sesong? Jeg vet ikke. Men så langt er jeg veldig positivt overraska over maten. Maten er også veldig preget av kulturen fra Latin-Amerika. Det vil si spesielt Cuba og Venezuela. Og så med det så får man jo også maten derfra, som er relativt ny for meg. Jeg har jo vært en del i Sør-Amerika, men ikke så mye lenger nord. Altså Brasil, jeg har aldri vært i Karibien, eller Venezuela. Det er veldig mye kultur fra Venezuela her. 

Så, hva er det de har i Venezuela da? Jo, starter på A. Arepa. Arepa er så digg. Ja, jeg vet ikke. Det er veldig, veldig godt. Jeg har nettopp oppdaget at arepa er en greie, og det er… off. Jeg elsker det. De har også arepa i Colombia, så jeg har ikke prøvd den, men den som er fra Venezuela er kjempegod, ganske fettete selvfølgelig, men jeg har blitt forelsket i arepa ass. Det er også mer mat enn bare arepas da selvfølgelig her. Det er mye jeg ikke har prøvd enda. Du har jo papas arrugadas, som er bokstavlig talt rynkete poteter med en god god saus mojo, den er, MMM! Du har kanskje, hvis du har vært i Spania så kan det hende du har prøvd, åh hva heter det, patatas bravas. Jeg foretrekker den versjonen de har her nede, arrugadas, jeg tror det er det det heter. Hvis du er her, prøv den. Den er kjempegod, veldig varm veldig salt, veldig super ok.

Hva med den sosiale kulturen da? Vel det er Spania, så hva kan man si? Det er en kjempefin kultur, veldig sosial. I Norge, vi liker jo også å være sosiale, men ofte blir vi jo omtalt som et kaldt folkeslag. Jeg vil kanskje ikke si meg helt enig i at vi er kalde. Det er bare det at vi ikke er like ekstroverte, altså kulturen er ikke så ekstrovert. Så det å slå av en prat med fremmede er ikke noe vi gjør særlig av i Norge, bortsett fra på 17. mai selvfølgelig. Her er jo den terskelen for å snakke med folk mye, altså tilfeldige folk på gata, mye lavere. Du kan bare snakke med en person. Jeg var på vei i stad til butikken, og en gammel dame på gata, altså hun stirret på meg, jeg så tilbake, og jeg sa hei. Og hun ble overrasket. Hun bare, å, hei. Og så begynte hun å prate. Hun ble overrasket fordi tydeligvis så sier ikke de unge hei så mye lenger på gata, kanskje fordi dette er en by. Så det var litt sånn, hm ja, det er litt kjedelig. Men plutselig så pratet vi og hadde en veldig fin samtale. Det skjer ikke så ofte i Norge. I Oslo selvfølgelig, Norge er jo stort, så jeg snakker om Oslo da. Men det er jo litt typisk by også da, det skal sies. I Nord-Norge, der, der er det mer kanskje den spanske frie kulturen. Denne bobla, denne sosiale bobla vi har i Norge, den er ganske sterk. Mens her er den boblen veldig svak. Det å snakke med andre er null problem. Du sitter på en restaurant og plutselig begynner bordet ved siden av deg å snakke med deg. Eller kommentere noe som de synes var litt morsomt i din samtale. Det er jo uhørt i Norge. Du gjør ikke det i Norge. Men her er det litt annerledes. 

Ok, vi kan bevege oss litt over til språket da. Fordi det er jo en stor grunn til at jeg har flyttet hit. Det er jo for å bli litt mer tett på spansken. Jeg har jo lært meg spansk lenge, men jeg har aldri bodd skikkelig i et spansktalende land. Så ja, jeg vil bo og integrere meg litt i landet, i et land som snakker spansk. Og ja, det er en forskjell på å kunne spansk og å faktisk bo på spansk. Noe jeg har opplevd med mine elever på norsk er at de føler at de kan ganske greit norsk, og så flytter de til Norge, og så skal de ha en samtale på norsk. Da er det ofte litt sånn, oi, det er jo et annet språk. Det er veldig lokale ord og uttrykk og så videre som man må få med seg. Og normer ikke minst som har mye å si på språket. 

Det samme er det her. Jeg var i butikken, jeg skulle kjøpe noen ting og stod i kø for å kjøpe disse tingene. Så var det en mann bak meg som ville hjelpe meg med å plassere denne kurven. Som om jeg ikke vet hvordan jeg kan gjøre det selv. Kanskje jeg ser ut som den gringoen her i Spania. Men uansett, han begynte å prate med meg, og han pratet med en tykk, tykk, tykk, tykk, tykk aksent. Veldig, veldig fort. Han var litt eldre. Jeg skjønte ingenting. Jeg var sånn, wow, herregud, jeg har jo lært meg spansk så lenge. Men hvorfor forstår jeg ikke denne mannen? Han snakker jo spansk. Og jeg sa det jo til han da. Altså, beklager, jeg lærer meg spansk. Jeg kan jo litt spansk, men kan du være så snill og snakke litt saktere? Og han brød seg ikke om det, så han bare fortsatte. Det var en foss på denne kanari-spansken, og jeg bare, wow, ok, jeg må faktisk fokusere på å forstå hva han sier, eller forstå noe av hva han sier. Og da skjønte jeg at jeg må studere dette språket litt nøyere, og kanskje snakke litt mer med de lokale folka som bor her, og det er jo en god motivasjon. 

Ok, men vi kan snakke litt om hvorfor er kanari-spansk. Hvorfor har de en veldig sterk aksent da? Hva er greia der? Er ikke spansk spansk? Så, for å få litt perspektiv da, på hvorfor denne kanari-spansken er litt annerledes så kan vi starte med en liten innføring i historien til Kanarieøyene. Det er en veldig lang og interessant historie. Så de hadde jo en urbefolkning før spanjolene kom. Og dermed har det jo kommet veldig mange ord, stedsnavn og rester fra dette språket på øyene, og det er det vi kaller for guanchismos. Og for eksempel på La Gomera, som er en liten øy utenfor Tenerife, så hadde de et plystrespråk. Så hvis du vil sjekke det ut, så kan jeg anbefale deg det. Link er på nettsiden min. Det er også lett å søke på YouTube. Det er en metode for å kommunisere over store, store avstander ved å plystre. Så de kan faktisk snakke sammen gjennom plystring. Jeg synes det er kjempeinteressant. Så hvis du googler Silbo Gomero, så kan du se litt om dette. Silbo Gomero. Det er fortsatt et språk som finnes, så man kan fortsatt lære seg det. Kanskje jeg skal lære meg det. Men det er ikke et språk som blir veldig aktivt brukt, men ok historisk da. 

Så skal vi se på historien. På 1400-tallet og 1500-tallet kom det veldig mange bosettere fra Andalusia i Spania, og derfor har kanarispansk flere fellestrekk med Sør-Spania, særlig da Andalusia. Og for eksempel, de uttaler ikke ofte s-en, så for eksempel Las Casas blir Lah Casah. Og noe jeg synes er litt morsomt, fordi jeg bor jo på Las Palmas, men de sier ikke Las Palmas, de sier Lah Palmah. Og det er litt interessant, fordi på Kanariøyene finnes det også en øy som heter La Palma. Så det er lett å forvirre disse to hvis du snakker med en lokal herfra. Skal du til Lah Palmah, eller skal du til La Palma? Det kan være litt forvirrende. Og så dessuten uttaler de c og z, likt som s. Veldig typisk for Sør-Amerika og egentlig Latin-Amerika. I Madrid sier de jo for eksempel, ja vi kan ta for eksempel øl. I Madrid sier de cerveza, mens her sier de cerveza. Så litt lignende norsk da, hvis vi har cerveza, hvis vi skal lese som om det var norsk. Så kan jeg få en cerveza por favor, rett og slett. 

Uansett, den biten er litt lettere for meg i alle fall, ikke denne lespinga. Og interessant nok er det veldig mange låneord fra portugisisk, fordi det var veldig mange som flyttet inn fra Portugal. Ok, så historien da. Etter Kristoffer Columbus sin tur til Amerika i 1492 ble det knyttet sterke bånd mellom Kanarieøyene og Latinamerika. Da Kanarieøyene fungerte som et naturlig knutepunkt. Så etter dette, i altså flere hundre år, emigrerte altså folk fra Kanaria til Latinamerika, og da spesielt til Cuba og Venezuela. Senere kom mange tilbake, og da tok de med seg ord, musikk, mat, kultur og mer, som da satte stort, stort preg på Kanarieøyene. Og derfor ser man at kulturen ofte er mer lik Latin-Amerika enn ofte Spania, som også forklarer mye av denne aksenten, fordi den er jo så preget av Sør-Spania, men også Latinamerika. 

Og veldig mange som kommer hit, spesielt fra Cuba, kan se dette… Oi, wow, det er jo veldig mye likt, spesielt språklig, som i Cuba. De sier jo ikke buss, de sier guagua. Og det gjør man også i Cuba. Ja, dette er også grunnen til at når en eldre mann i butikken snakker med meg på rask og autentisk kanarisk spansk, er det veldig vanskelig å følge med. Jeg har hatt noen misforståelser så langt med språket, og jeg skal fortelle en av dem. Senest i går skulle jeg kjøpe en pizza. Jeg ville ha pizza med sopp og ost. Sopp på spansk er det jeg tenkte var hongos. Men det er kanskje mer et generelt ord for denne organismen, altså hva er sopp som konsept. Og på engelsk kan man jo si fungus. Vi har jo ikke et slikt ord som det er på norsk. Vi sier bare sopp. Hvis det er mat, sopp. Hvis det er mugg i veggene, ja det er litt sopp. Ikke sant? Har du fotsopp? Og så videre. Men på spansk er det litt annerledes. 

Så han i butikken, han skjønte ingenting. Han bare, hæ? Hva mener du? Skal du ha ost og hva da? Hongos? Ah, champiñones! Ok. Og jeg bare, ja, sjampinjong er sikkert bra det. Men ja, og da måtte jeg google det etterpå. Og han tenkte kanskje, ja, altså jeg vet ikke hva han tenkte jeg, men når noen spør om ost og fungus på pizza, det høres jo litt rart ut kanskje. 

Og så var det broren min, han hadde en veldig fin en. Han skulle kjøpe is i kjeks. Kjeks er cono. Og hvis du kan spansk, og du lytter til denne episoden, kanskje du skjønner hvor vi skal hen. Ja, så cono er veldig likt ordet coño. Coño er ikke så fint. Det er et vulgært ord for det kvinnelige kjønnsorganet. Så det min bror spurte om var dessverre ikke is med cono. Han spurte om han kunne få en is med coño. Og det var jo en kvinne selvfølgelig som skulle servere ham denne isen. Så ja, det er mange feller når man lærer seg et språk. Heldigvis så tok hun det med et smil tydeligvis. Kim, broren min, han fikk jo en is. Og kanskje et smil i tillegg. Man må bare le av det og fortsette videre. 

Heldigvis her på Kanariøyene er de aller fleste veldig hyggelige og skjønner at du lærer deg et språk, og at du ikke er frekk. Du spør ikke om kjønnsorganet deres. De forstår at du spør om kjeksen. Jeg ser jo nå at denne episoden begynner å bli litt lengre enn det jeg egentlig hadde tenkt så jeg skal dele den opp i to deler, hvor neste da blir mer om hvordan livets rutine ser ut, hvordan livet mitt her er, og hva jeg gjør hver dag og sammenligner litt Norge og Spania. Hva som er lettere her, og hva som kanskje er litt vanskeligere her enn i Norge. Og ja, jeg gleder meg til å fortsette å snakke litt og reflektere om livet her i Spania, og jeg håper du har fått noe ut av denne episoden. 

Det er viktig å studere litt hver dag når du lærer et nytt språk, vet du. Og jeg håper jeg ikke har mistet dere helt i språklæringen. Og ja, at du fortsetter å studere hver eneste dag. Og med det vil jeg bare takke deg for at du kom hele veien hit. Og som alltid, transkripsjonen finner du på nettsiden min med oversettelser av ord og uttrykk som kanskje kan være litt vanskelige å forstå, og flashcards selvfølgelig. Med det sier jeg tusen takk for i dag og vi sees i neste episode. Ha det bra!